«I love you beyond words, that’s what these songs are all about»
Bruce Springsteen til E Street Band under innspillingen av albumet «Letter To You» (2020).
Ny plate fra 71-åringen Bruce Springsteen i dag! «Letter To You». Førsteinntrykk.
Det er alltid en begivenhet med ny plate fra Bruce Springsteen, rockens triveligste fyr scorer alltid mange ekstrapoeng på nettopp det. Jeg tror på Springsteens gode intensjoner. Jeg liker ham!
Som nesten alltid de siste 30 årene når han har med seg The E Street Band, er det likevel fristende å sitere Randy Newman: «Each record that I’m making
Is like a record that I’ve made
Just not as good». Men vent, kanskje jeg skal skyve fristelsen bort et øyeblikk:
Fjorårets soloplate «Western Stars» og den medfølgende filmen var for meg ett høydepunkt i Springsteens karriere de siste 30 årene, og en positiv overraskelse.
Kanskje er den positive overraskelsen mindre denne gangen. Men den er der. Åpningslåten ligger nær stemningsmusikken fra dvelende «Westen Star». Så får vi mye av det vi forventer oss. Trommer, gitarer, piano og orgel. En saksofonsolo nå og da fra nevøen til avdøde Clarence Clemons – Jake Clemons. Trivelig. Øs og driv. Noen riktig så gode låter. Joda, litt langhalm av og til, 58 minutter er mye å svelge unna. For mye!
Blant de gode låtene er den stillfarende åpningen: «One Minute You’re Here». Én annen «Last Man Standing»- den peker tilbake til en tid som var. Det gjør også «The Power Of Prayer», den er fin, om enn ikke fantastisk. Den handler om at en poplåt for Bruce hadde samme kraft som bønn hadde for andre. Men katolikkbakgrunnen til Springsteen skinner av og til gjennom, kanskje mer agnostiker enn noe annet. «For this is not the end, I’ll see you in my dreams».
Vi får eldre låter. Warren Zevon-samarbeidet «Jeannie Needs A Shooter», kommer slik Bruce selv endte opp med å lage den på egenhånd: «Janey Needs A Shooter». Flott låt!
En annen fin og eldre låt er ordrike «Song For Orphans». Man kan neste ane energien fra den undervurderte debutplata «Greetings From Asbury Park N.J.» Flott låt som har stjålet litt av melodien fra Bob Dylans «My Back Pages». Det gjør ingen ting at Bruce tar frem munnspillet og spiller så surt som bare han, Bob Dylan og Neil Young kan! Også beslektede «If I Was The Priest» er en gammel låt som nå finner sitt hjem på plate.
«House Of A Thousands Guitars» er et annet høydepunkt. Handler om søskenskap. Menneskene trenger hverandre. Mer forener enn skiller. Den begynner lavmælt, bygger seg opp». Fin melodi. Den vil ikke for mye, den bikker ikke helt over. Det synes jeg imidlertid «Rainmaker» gjør, en ok overgang til tross. Springsteen på det mest masete, heldigvis ikke mange av disse låtene her.
Hyggelig, dette. Kommer til å spille den del del. Så går den kanskje i glemmeboka? Og ja, mange av låtene hadde jeg tålt å høre på konsert i god blanding med de enda bedre klassikerne fra 1970- og 1980-årene!
Mens jeg skriver dette, står filmen om innspillingen på. De hadde noen fine dager i studio, ser det ut som. Artig å se dem jobbe sammen: Nils Lofgren, Little Steven, Patti Scialfa, Roy Bittan, Gary Tallent med flere. Sjelen til de døde Danny Federici og Clarence Clemons synes på sett og vis å være til stede. Det svinger i perioder av dem. Max Weinberg bak trommene jobber dem framover. De spilte live i studio, ikke så mye mikk-makk. Innspillingen gikk raskt, det tror jeg er like greit, Bruce har hatt en tendens til å bruke så mye tid i studio at noe av sjelen i sangene blir borte på veien.
En god terningkast 4!
Gubberock 