Signe Marie Rustad synger om tro, håp og kjærlighet

Signe Marie Rustad – Particles Of Faith (album 2023)

Foto: Marthe Amanda Vannebo

«Så blir de stående disse tre: tro håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten».

Pop. Skal jeg plukke frem bare én låt med Signe Marie Rustad, må det bli «Mexican Standoff» fra albumet Hearing Colors Seeing Noises (2016). Etter dette albumet slet Signe Marie med skrivesperre, og både tittel og tekster på hennes beste album, When Words Flew Freely (2019) bærer preg av denne utfordringen. I likhet med andre norske americana-artister, beveget hun seg med dette albumet i retning av vestkystpop, og på hennes nye album, Particles Of Faith, tar hun uttrykket fra When Words Flew Freely et steg videre. Denne gangen peker presseskrivet på artister som R.E.M., Fiona Apple, Crowded House og Tori Amos som inspirasjonskilder.

Som medprodusent har Rustad også denne gangen med seg indie-pop-mann Kenneth Ishak. Stammen i bandet er også kjent fra tidligere Rustad-album og -konserter. Alexander Lindbäck håndterer trommene, Njål Uhre Kiese spiller bass, Bjørge Verbaan tar seg av tangentene, Rustad selv og Sander Eriksen Nordahl spiller på gitarer og Ishak bidrar med backingvokal og perkusjon.

En tro på det gode. Låtene på albumet skal være snapshots fra et liv, og “particles of faith” skal henspille på å beholde troen på livet, seg selv, kjærligheten, menneskene rundt seg og verden i seg selv. Plata har på sett og vis to tittelspor, det første er den halvannet minutt lange «Welcome Back» der «Particles Of Faith» blir nevnt. «Welcome Back» er en pen, liten sang der Signe Maries stemme kommer inn med ett vers etter en lengre åpningssekvens med den nydelige saksofonen til Harald Lassen. Men aller først noen knapt hørbare toner og svakt piano. Platas siste spor er selve «Particles Of Faith». På denne låten hører jeg bare Signes stemme over en akustisk gitar. Mellom disse to spartanske låtene får vi fem mer bredt anlagte og til dels storslåtte låter som utgjør kjernen av albumet.

Foto: Marthe Amanda Vannebo

Låt nummer to, «I Loved You From Before», er syv minutter lang, her skaper ulike klanger og stemmevariasjoner en stemningsfull atmosfære. En låt det stort sett er gøy å høre på, men litt langt det første nynnepartiet? «Hello, It’s Me» er så langt nesten favorittlåt på dette albumet, tempoet er skrudd opp noen hakk, en nydelig melodi og en tekst som handler om å skrelle av stafasje og komme inn til hva som er kjernen av mennesket.

Favorittlåt. Når vi snakker om favorittlåt, kommer vi ikke utenom «Bark Up Someone Else’s Tree», en superfengende låt med et catchy riff og noen snurrige vendinger og omveier. Jeg brukte likevel litt tid på å få den til å sitte, men da den satt, satt den. Låten handler om hvor lett det er å lukke øynene for det som ikke fungerer i et forhold, så lenge lidenskapen er der og man (tror man) er forelsket, forteller Rustad. – I retrospekt var det kanskje åpenbart at det ikke ville funke, men å slippe taket når man er følelsesmessig knyttet til noen kan være ekstremt vanskelig. I alle fall er det det for meg, forteller hun videre.

Gitar og saksofon. «Waiting» er skrevet før Rustad begynte å utgi musikk. Låten skal være et øyeblikksbilde av hvordan det føles når du ser på livet utenfra, i stedet for å leve det. Nok en nydelig sang som kanskje trenger litt tid på å omfavne deg. Jeg antar at det er Sander Eriksen Nordahl som løfter låten noen ekstra hakk med eminent gitarspill mot slutten av låten.

«Carrickalinga» er en strand i Australia. Slik jeg forstår låten, handler den om et forhold der man vokser fra hverandre; den ene vil gå videre, den andre vil gå tilbake. Låten er lenge preget av lette perkusjonsinstrumenter. Låten har det aldri travelt. Etterhvert endrer den litt karakter, og Håkon Lassen får utfolde seg på saksofon over tre minutter. Herlig!

Trenger noen runder. Jeg trengte noen runder med When Words Flew Freely før det albumet satt. Det samme kan jeg si om Particles Of Faith. Nå har jeg hatt god tid på å bli kjent med albumet, og det vokser stadig på meg. Gode tekster, spennende melodier og arrangementer, og ikke minst Signe Marie Rustads flotte stemme over det hele. Kanskje blir det priser også denne, gangen? Så langt årets beste norske album for meg. Joda, jeg anbefaler Particles Of Faith.

Albumet utgis 17. februar 2023.

Foto: Marthe Amanda Vannebo

Publisert av gubberock

Jeg er født i 1970. Jeg skriver om musikk som interesserer meg.

2 kommentarer om “Signe Marie Rustad synger om tro, håp og kjærlighet

Legg igjen en kommentar