Vi har hele tre album med svensker i dag. Men fortvil ikke, alle artistene har tilknytning til Norge. Stefan Sundström, Andi Almqvist og Lars Winnerbäck. Både Almqvist og Sundström gir ut musikk på det litt alternative plateselskapet Ella Ruth institutet som blant annet boikotter Spotify. Winnerbäck holder til på United Stage. Nok om plateselskap, nå over til musikken!
Stefan Sundström & Sista Jäntan: Den swenska kulturkanonen (album 2026)
Er det én ting du må ha på «to do-listen», er det å se den nå sekstifireårige (da dette ble skrevet) svenske visepunkeren med band. Dette var av de morsomste, alvorligste, styggeste og vakreste konsertene jeg noen ganger har vært på. Jeg hadde nokså tilfeldig på meg en Tom Waits-trøye. Det kunne vært mer feil. Måten Sundström sang og skrek på, hans teatralske og særdeles underholdende bevegelser. Alt dette supplerte musikken på en måte ingen lysshow kunne ha erstattet. (Fra omtalen av konsert med Stefan Sundström & Sista jänten på Rockefeller i Oslo i juni 2024)
Stefan Sundström har minst to ansikter. Det ene er som rolig ballademaker og visesanger, gjerne med piano og Franske Trion. Den andre er som litt stygg punker. Vi møter i hovedsak det siste ansiktet på det nye albumet Den swenska kulturkanonen med Stefan og Sista Jäntan, det vil si ikke så ulikt det som møtte oss på Rockefeller denne junikvelden for to år siden. Særlig låtene nummer to til fire virker rølpete. Albumet åpner med salmen «Den blomstertid nu kommer» som både er høytidelig og jordnær på en gang. Noen tolker den som et nikk til Stefans bassist Nikke Ström som døde etter at innspillingen av albumet var ferdig, andre som et kroneksempel på albumets tittel, Den swenska kulturkanonen. Hvorfor «swenska» står med «w» på albumomslaget, vet jeg ikke.
Etter de fire første sangene, der «Gunga rull» framstår som best og morsomt, endrer albumet noe karakter. Tempoet tas ned et hakk og det er nå vi får de flotteste låtene. «Liten blues», «Maj vart tok du vägen», «Tiggaren från Loussa» og «Sakta» er alle toppklasse og Sundström på sitt beste. Sundström har mye på hjertet om klima og miljø, sosiale medier og en verden som går til helvete. Helt til slutt gir han oss «Uppmuntran», en låt som er skrevet av Wolf Biermann med svensk tekst av Per Olov Enquist og Caj Lundgren. Den oppmuntringen trenger vi etter all elendigheten.
Et meget bra album der jeg nok hadde ønsket at punklåtene var spredd litt mer utover. Men du verden; det er bare å glede seg til konserter på nyåret! Tilknytningen til Norge, spør du. Sundström tilbringer mye tid i Nord-Norge, Nord-Norge er selvsagt er uhyre presist begrep for oss søringer.
Andi Almqvist: We’re All Gonna Die But I Can Live With That (album 2026)
Kveldens høydepunkt for meg var likevel da svenske Andi Almqvist var gjest. For en versjon av Tom Waits’ «The Earth Died Screaming» av Andi og bandet! Freddy Holm fikk virkelig utfolde seg. Eneste ankepunkt er at vi gjerne skulle sett mye mer av Andi i lag med The Salmon Smokers. En lytt på Andi Almqvists album fra i fjor bekrefter at han har mer enn litt til felles med nettopp Tom Waits. (Fra omtale av Interstatefestivalen på Røverstaden i Oslo i februar 2025).
Andi Almqvist fra Malmö er tilbake med et album innspilt i Halden med multiinstrumentalisten Freddy Holm i førersetet der også folk som Jesse Tomlinson og Bene Risenfors deltar. Da jeg så ham i Oslo, sammenliknet jeg altså Andi med Tom Waits. Når jeg hører åpningslåten «She Jumps», tenker jeg på en annen Freddy Holm har samarbeidet med, nemlig Luke Elliot. Ellers ser jeg Nick Cave nevnt, og det er ikke helt borte, det heller. Mørke dommedagslåter med snev av ironi og humor. Jeg er svak for både sangen og tittelen på albumet, We’re All Gonna Die But I Can Live With That. Det må være et fint motto for livet vi lever!
Stemmen til Andi er mektig, mørk og stor og får flott oppbakking av Freddy og hans synther, strengeinstrumenter og strykere. Mye flott, mye småpompøst med positivt fortegn. Favoritter så langt er låtene jeg allerede har nevnt supplert med «Alone And Forsaken», «Rosemary’s Grandchildren» med et herlig kor fra dødsriket, og «The Fly».
Et mektig album!
Lars Winnerbäck: Längtan till våren (album 2026)
Jeg så nylig PJ Harvey i Oslo. Kunstnerisk, utfordrende og veldig bra. Men i går var det musikk som ikke krevde så mye, men ga og ga, rett i «Själ och hjärte». Fest og opptur. (Fra omtalen av Lars Winnerbäcks konsert Oslo Spektrum i november 2023)
Musikken til Lars Winnerbäck har noe enkelt og liketil over seg. Den egner seg strålende på konsert, og om jeg ikke skulle gape over så mye annen musikk, skulle jeg lært meg alle tekstene utenat og sunget med når Lars igjen besøker Oslo i november. Besøker, vel, om jeg ikke tar helt feil, bor han vel her allerede store deler av året sammen med sin kone Agnes Kittelsen.
Fansen elsker å synge med når Lars holder konsert, og det er en fryd å se hvilket samhold og hvilken glede han skaper for menneskene, enten vi kjenner hverandre på forhånd eller ikke.
Jeg er likevel ofte litt sein til å ta nye sanger med Lars Winnerbäck inn over meg. Sist tok det selvfølgelig lang tid før det løsnet, da Neutronstjärnan var et samarbeid med Joakim Berg og Martin Sköld og hadde et noe alternativt lydbilde. Men det ble «Värkligen bra» til slutt!
Jeg må innrømme at jeg også denne gangen måtte ha tre gjennomspillinger før skuffelsen gikk over i begeistring! Men Längtan till våren er et mer tradisjonelt Lars Winnerbäck-album. Som vanlig synger han om tiden som var, venner som har blitt borte, kjærligheten, solidariteten og verdenssituasjonen. Politisk er han en litt mildere versjon av Stefan Sundström. Det som er fascinerende er at han ofte klarer å dytte alt dette inn i en sang på én gang. Det fungerer!
Trolig har ikke dette albumet like sterke sanger som for eksempel Eldtuppen (2019). med sine «Skulla aldrig hända oss» og «Jag tror jag hittar hem», men kanskje er «Längtan till våren» enda jevnere. Og når man begynner å dissekere albumet, stikker de seg fram én etter én: «Dagen», «50 år i Västerås», «Kring Katarina k:a» og «Trettio dagar i april». Jeg liker omtrent alt, mulig det er et hvileskjær eller to som «Livet går långsomt, tiden går fort». Om man skal kverulere, kan man kanskje si at sangene er litt vel like, men det blir litt smålig.
Et meget solid Lars Winnerbäck-album slik et Lars Winnerbäck album skal låte! Morsomt med en Abba-referanse, den har jeg allerede dratt for andre familiemedlemmer. Hør selv! Dette albumet blir spilt mye.
