Ledfoot – ærlig gotisk blues solo og rock med Ronni Le Tekrø

Ledfoot – Coffin Nails (album 2022), Ledfoot & Ronni Le Tekrø – Limited Edition Lava Lamp (album 2023)

Jeg har ikke sett den norske serien Exit. Om du har sett den, har du sikkert også hørt musikken til Ledfoot, og kanskje sett ham som torpedo der. Noen vil si Ledfoot er det beste med serien.

Tim Scott McConnell er en amerikansk artist og låtskriver bosatt i Norge. Han går under artistnavnet Ledfoot. Ledfoot har med sin nær skumle røst og 12-strenger har skapt seg et unikt musikalsk univers. Ledfoot er en svært produktiv artist. I 2021 ga han ut Spellemann-nominerte Black Valley, og året før kom samarbeidsprosjektet A Death Divine med Ronni Le Tekrø fra blant annet TNT, også han kjent som en særegen og glimrende gitarist.

I løpet av rundt tre måneder nå har Ledfoot gitt ut to album, ett soloalbum og ett med Ronni Le Tekrø og band. Vi begynner med soloalbumet:

Coffin Nails, solo

”Indulge me if I tell you all my story» heter det i åpningen på Ledfoots Coffin Nails. Låten heter «Perdition» – fortapelse– og da er det bare å spenne fast sikkerhetsbeltet og bli med på reisen den drøye halvtimen albumet varer. Albumet er spilt inn over to dager, og ble gitt ut i desember i fjor. Jeg lot det passere da, men plukket det opp nå i forbindelse med det rykende ferske albumet med Ronni Le Tekrø.

I skrivende stund sitter jeg inne i mørket på en Espresso House en formiddag i Oslo med en stor kopp kaffe. Ute er det lyst og godvær. På Coffin Nails får jeg nesten inntrykk av at situasjonen er snudd på hodet. Ledfoot sitter ute i lyset, men kikker innover, innover i sjela, inn i mørke kroker. Hovedpersonen(e) i låtene har gjort sine feilsteg. Ledfoot sier på albumomslaget ”…just me…honest for better or worse…“. Så la meg anta at albumet stort sett handler om for Ledfoot, om ikke annet så for enkelhets skyld.

Ledfoot har hatt sine kamper med djevelen, også den som sitter i telefonen hans. Ja, i mange telefoner hos oss andre også. Han har ikke alltid behandlet kvinner bra. Å leve med sine mistak kan være tyngre enn å være i fengsel. Kanskje har han først og fremst vært slem med seg selv? Men tross alt; han er bedre enn «bad». Og når han en dag skal begraves, vil ingen fortelle om hans feilsteg, dem må han ta med seg i grava. Men som det heter i tittellåten; i grava blir ikke hans opprørske sjel lenge. Den flyr raskt avsted, uansett hvor godt man spikrer igjen kista.

Coffin Nails er rett og slett en mørk, sterk og intens halvtime. Låtene og Ledfoot krever din oppmerksomhet, men gir belønning tilbake. Jeg savner ikke andre musikere ett sekund. Albumet har akkurat det det trenger, og kan fort være et av de beste albumene du gikk glipp av i fjor. Om noen låter utmerker seg? Jeg er spesielt svak for «House Of Restitution».

Redigert: Fikk nettopp vite at Coffin Nails er nominert til Spellemann i kategorien blues.

Limited Edition Lava Lamp, med Ronni Le Tekrø og band

”Vi er lavalampene“ kan vi lese i intervjuer i forbindelse med at Ledfoot og Ronni Le Tekrø igjen har slått seg sammen for et album, Limited Edition Lava Lamp. Lavalampene fra 60-tallet symboliserte alt som var motkulturelt og psykdelisk. Selve tittellåten er også den mest eksperimentelle – og psykedeliske – på albumet. Albumets grunnfølelse er noe helt annet enn Ledfoots soloprosjekt, selv om Ledfoot er Ledfoot, og åpningslåten «Little Rosie» sender tankene mine i retning av Lou Reeds og hans vandringer på den ville siden.

Albumet er produsert av H. P. Gundersen som også bidrar med gitarer og tangenter. I tillegg har de fått med ser Anders Odden på bass, Markus O Klyve på tangenter og Trond Augland på trommer. Sammen har de laget en variert plate. Med unntak av coverlåten «Sister» har Ledfoot skrevet låtene alene eller sammen med Le Tekrø. Om åpningslåten «Little Rosie» kunne minne om Lou Reed, er neste låt, «Crying», nær en countrylåt med nydelig steelgitar, ellers er særlig versene veldig fine på denne. På den tyngre «Ego In The Coffin» – en låt som hinter om at det ikke er plass i kista til hovedpersonens store ego og peker således tematisk tilbake til soloalbumet Coffin Nails– hører vi mer av Ronni Le Tekrøs gitarer – herlig og rå låt!

«Never Use Your Eyes» har kvaliteter som minner en på hvorfor musikken til Ledfoot passer sammen med film. En sterk låt, der mange har bidratt til å skape stemningen som omkranser låten. Avslutningslåten, «This Hurtful Game», har mange av de samme kvalitetene. Albumet har også fått plass til lettere, nær poplåter, som «Sister».

Alt i alt er Limited Edition Lava Lamp ei solid og variert plate med mange gode låter som bæres fram av dyktige musikere. Ronni Le Tekrø overdriver aldri, men tilfører akkurat det som skal til. Albumet er lettere og naturlig nok mer produsert enn intense Coffin Nails. Om jeg skulle velge, holder jeg så langt en ørliten knapp på Coffin Nails, men her trenger du ikke velge, ta dem etter tur.