Iris DeMent – Workin’ On A World (album 2023)
All for one, one for all
The earth is breathing
While dreamers fall
See these walls
Let’s bring ’em on down
No need to wait in the sacred now
Iris DeMent er tilbake, nesten åtte år siden forrige studioalbum. Hun startet på dette nye albumet ikke så lenge etter at hun hadde gitt ut Trackless Woods, et album der hun hadde tonesatt oversatte dikt av Anna Akhmatova. Hun våknet opp en dag etter valget av Trump og spurte seg selv hvordan vi skulle overleve dette. Det neste traumet overtok etter det foregående, og slik har det vel egentlig vært helt fram til i dag? Iris møter krisene på sin måte. Kampvilje, håp og kjærlighet. Med noen originale og fengende låter som snor seg rundt, og ikke slipper taket når de først – jeg trengte noen runder med albumet – smyger seg inn i kropp og sinn. Tar jeg ikke mye feil, blir Workin’ On A World å finne på mange årsbestelister for 2023, også min. En stor takk til Iris’ venner Richard Bennett, Pieta Brown, and Jim Rooney som hjalp til med unnfangelse og fødsel av albumet!
John Prine. Iris DeMent var favorittsangeren til John Prine, og de gjorde flere legendariske duetter sammen som f.eks. tittellåten på John Prines duettplate In Spite Of Ourselves (1999). Stemmen til Iris bærer i seg århundrer som har vært og århundrer som skal komme. Stemmen låter bedre og fraseringene er flottere enn noen gang. Tekstene er dagsaktuelle, og tidløse.
Ellers! Hun har laget en smeltedigel av soul, country, folk og gospel. Med seg har hun én av de beste og jevneste samlingen av låter hun noen gang har hatt.Jeg har bare én finger – vel – å sette på dette nye albumet til 62-åringen fra Arkansas. Ofte legger artister inn en låt nest sist, som ikke er like bra som de øvrige, eller ikke passer helt inn. Dette gjelder også albumet Workin’ On A World. Den seige «Walkin’ Daddy» skjønner jeg meg ikke helt på, det sporet var vel ikke nødvendig. Albumet er jo på over én time. Men ellers. Ellers!
In My Life. Hun lager ikke mange plater, Iris DeMent. Working’ On A World er bare hennes syvende studioplate. Hun platedebuterte med Infamous Angel i 1992. Selv ble jeg først kjent med henne gjennom min favorittplate med artisten, In My Life fra 1994, et album med glimrende låter som «Sweet Is The Melody», «Easy’s Gettin’ Harder Every Day» og «Troublesome Waters». Låter som ofte tok utgangspunkt i eget liv, foreldrenes liv. Jeg husker senere at jeg lille julaften 2004 stod i den legendariske plateforretningen Apollo Platebar i Mandal. Jeg spurte om de hadde Lifeline med Iris, en samling eldre religiøse sanger som jeg tror var tilegnet moren. Nei, den hadde de ikke, sa en lettere desillusjonert innehaver. Desillusjonert når det gjaldt kundenes smak. Men om jeg kom innom julaften, kunne jeg få kjøpt eksemplaret han hadde kjøpt til seg selv!
Religiøse sanger? Jeg ser at noen omtaler flere av låtene på Workin’ On A World som verdslig gospel. Selv om én av de fineste låtene – ok, én av mange fine, jeg bruker visst «fineste» vel ofte – heter «Let Me Be Your Jesus», er albumet, og også «Let Me Be Your Jesus», en hyllest til livet på jorda, og hvordan vi skal gjøre det beste ut av tiden her. Nå er heller ikke nettopp den låten den mest gospelpregede. Men en fantastisk rolig pianoballade som krydres med litt elektriske gitarer, trommer og vidunderlige blåsere, og jeg synes sjelden blåsere er vidunderlige, men hele dette albumet er unntak fra regler om hvordan musikk jeg liker er. Jo, dette er én av de fineste låtene på dette albumet, og jeg fortsetter å smøre på; på hvilket som helst album!
Albumet åpner med tittellåten «Workin’ On A World». Da snakker vi livsbejaende gospel som på så mange av låtene på albumet: Gospeltangenter og triumferende blåsere. Kanskje får Iris – og vi – aldri oppleve den verden vi ønsker oss, men man kan da ikke kaste inn håndkleet av den grunn. Neste låt er av de man tidlig fester seg ved, den dylanske og svært politiske «Goin’ Down To Sing In Texas». Sangen tar er oppgjør med både løsslupne våpenlover og rasisme og sikkert mer til. Her namedroppes storheter som Willie Nelson og Merle Haggard. Joda, borgerrettigheter står sentralt på dette albumet. Den fargede gospelsangeren Mahalia Jackson har fått sin egen låt, og Martin Luther King Jr. sentral på «How Long» der de mangelen på fremgang påpekes og de historiske linjene trekkes.
Hellig time. «The Sacred Now» er også av disse umiddelbare låtene som går rett i blodet. Mens andre låter som neddempede «Say A Good Word» og «The Cherry Orchard» sørger for den gode balansen, og at albumet aldri blir oppjaget. Ja, jeg vet. Jeg har ikke nevnt alle låtene. Kanskje hoppet jeg over din favoritt, kanskje hoppet jeg over låten som jeg ender opp med å like best selv. Hør overgangene på «Warrior Of Love», eller «Nothin’ For The Dead». Ja, én time med Workin’ On A World er et nær hellig øyeblikk på jorden. Amen! Hallelujah:
Time speeds by, then slows down
All is lost, hope is found
In the night, hear the wise old owl
It’s not a dream, It’s the sacred now
Oooo… the sacred now
Gubberock 