Charlie Sutton – Phantom Drifter (2023)
Litt akustisk gitar så plystring. På netthinnen får jeg et bilde av en gammel westernfilm. Scenen er satt, og vi rir ut på prærien sammen med Charlie Sutton og hans band The Changelings. Åpningssangen, «Heroine of the Plains», er blant platas aller beste, en lang historie som sender mine tanker mot låter som «Camouflage» med Stan Ridgway, «Roland The Headless Thompson Gunner» med Warren Zevon og kanskje også «Ring Of Fire» med Johnny Cash. God melodi og spennende tekst.
Country. Ifølge hjemmesiden hans er Charlie Sutton en erfaren låtskriver med over 25 år med livemusikk under beltet. Han er oppvokst i Pacific Northwest, har musikalske røtter i Midtvesten hvor han tilbrakte slutten av tenårene og begynnelsen av tjueårene med å spille musikk i St. Louis. Det har gått under ett år siden hans forrige utgivelse, og også i 2020 utga Charlie & The Changelings et album som fikk gode kritikker. Foruten Charlie på vokal, gitar, banjo, munnspill og synth spiller bandmedlemmene Sam Alkire, Jason Beek, David Manison og Adam Straumbinger bass, trommer, steelgitar, dobro, fele samt koring. Som man ser av instrumentene, befinner vi oss stort sett i godt gammeldags countryland med snev av bluegrass.
Humørfylt. Charlie selv har en lett tilbakelent humørfylt måte å synge på. Man får nesten en følelse av at han flirer litt der han avleverer historier som egentlig til dels er tragiske, kanskje litt som Shel Silverstein. Og musikken er også ganske lystig, til å bli i godt humør av. Jeg kom over plata etter anbefaling fra Skranglefantene , og vi er ganske enige om at dette er ei plate som gjennomgående har fine låter, men der noen låter ligger et hakk eller to over de øvrige.
Noen låter skiller seg ut. Tittellåten, «Phantom Drifter», er en slik låt, om en ensom mann som lever i skjul og skyr dagslys så folk skal slippe å se ansiktet hans. Sangen drives fram av teksten, en fin melodi, fele og piskende trommer. Jeg er også svak for «Me & Mutt» med den herlige basskoringen. Her nevnes også en film av John Wayne, så mine bilder på netthinnen som jeg skriver om innledningsvis, må ha noe for seg.
Et annet høydepunkt er «The Outlaw Po8»: «He was a steel eyed gambler in a shiny top hat//he wore a long black duster and a checkered vest//he smoked fine cigars from a silver box//he was as slick as a snake and as Sky as a fox….. He was an outlaw poet». Her skjer det litt av hvert for å si det forsiktig. Jeg forsøker å henge med og oppfatter litt mer for hver gang! Herlig låt.
Sett på Phantom Drifter med Charlie Sutton & The Changeling, og forutsetningene for å få en god start på dagen – eller hvor du måtte befinne deg i døgnet når du leser dette – er på plass!
Gubberock 