Helstøpt fra Roger Græsberg & Foreningen

Roger Græsberg & Foreningen – Blomsterspråk (album 2023)

Roger Græsberg & Foreningen holder seg i naturen. Sist var det Årringer (2020). Nå er det Blomsterspråk, en tittel som reflekterer at Roger og bandet hans har laget en liten bukett av både eldre og nyere låter som ikke har passet helt inn på tidligere prosjekter. Roger er stadig i samtale med seg selv om livet og de evige spørsmålene. «Hvor var jeg? Hvor står jeg? Hvor skal jeg?» På den friske åpningslåten «Ung mann» kan vi ane en litt eldre mann som som ser fortidens problemer i perspektiv. Var de egentlig så store? Dette fikser jeg lett i dag. Og kanskje er det ofte slik at vi bør forsøke å løfte blikket litt når vi baler med vårt:

”Det som nå går så lett var så tungt for en ung mann
Det som før lå så tungt som en stein i mitt unge sinn
Nei, det gjør meg ingenting“

The Anti Music Bonanza. Det er bare to-tre måneder siden jeg omtalte det nye albumet til Roger Græsberg, Shangri-La, med hans The Anti-Music Bonanza. Roger betrakter The Anti-Music Bonanza som et overskuddsprosjekt, og jeg synes da også at det bandet oser av spilleglede, der man blant annet kan høre inspirasjon fra Faces, Wilco, Rolling Stones, Daniel Johnston og Giant Sand.

Viser. Med The Anti-Music Bonanza er språket engelsk. Med Roger Græsberg & Foreningen går det på norsk. Selv om temaene til dels er de samme, blir mye av filteret borte når språket er norsk på en ikke veldig brei innlandsdialekt. Selv om mange vil kunne mene at man kan høre både country og litt vestkystrock på det nye albumet fra Roger og Foreningen, Blomsterspråk, tenker jeg like mye visesang. Det har sammenheng med at tekstene er sentrale og vokalen dermed langt framme i lydbildet. Jeg tenker også Trond Granlund og Roy Lønhøiden. Det er noe genuint ekte i det Roger Græsberg & Foreningen leverer.

Sterkt mannskap. Låtene er ofte rolige, men med noen rocka utskeielser underveis som på «Løgn eller sannhet». Det er likevel aldri overdreven briljering fra musikerne. Det kunne de gjort, for bandet har musikere på øverste hylle. Men det kan lønne seg å høre etter hva som foregår der like under overflaten og lenger ned. Man hører at Alexander Lindbäck spiller og ikke slår på trommer – «Sylvia»! Bassen til Morten Andreassen låter akkurat som den skal – hør åpningen på plata f.eks. – og på steelgitar og elgitar kan vi høre ingen ringere enn Krister Skadsdammen; han løfter hva det skal være. Så har vi Unnveig Aas på vokal og gitar; det er ikke lenge siden hun slapp et sterkt album med eget prosjekt. Roger Græsberg har skrevet låtene, synger og spiller gitar. Og hører du etter vil du høre Bendik Brænne på blåsere på tre låter, og Hanna Gjermundrød korer også på flere låter. Albumet er produsert av Kenneth Ishak som har sørget for at produksjonen er akkurat slik den skal være, hverken mer eller mindre.

Natur. Låtene er gode, det låter lekkert. Natur, ja. Hør den fine – skal vi kalle den oppfølger til «Skogssang» på Trøst (2018) – «Skogssang 2». Skogen synger til Roger, Roger synger tilbake. Av albumets fineste sanger. Det er også tittellåten «Blomsterspråk», en låt Roger brukte lang tid på å lage. Det er blitt en flott låt, med levende naturmetaforer om å lage sin egen kunst. «Hjerteflom» oppfatter jeg som en låt om å lengte ut av bygda og småbyen – i Rogers tilfelle Finnskogen – men likevel høre til. Som årene går blir røttene både sterkere og når lenger ut. Man må ikke være hjemme for å høre til.

Helstøpt. Jeg prøver meg med et ordtak for å beskrive dette prosjektet, det er jo en naturmetafor det også, og bør passe bra: “Stille vann har dypest bunn”. Dette er ikke et album som roper. ”Alt det store jeg tenkte//Og alt det lille jeg sa“, synger Roger Græsberg. Nja, dette er i hvert fall stort nok for meg. Hør Roger Græsberg & Foreningen og bli litt klokere, kanskje også på deg selv. Helstøpt.