Norske favorittalbum 1. halvår 2026

Her følger en oppsummering av Gubberocks norske albumfavoritter så langt i år. Ingen rangering, det tar vi seinere. Spilleliste nederst i saken! Eigil Berg: Stemninger Mange låtskrivere eldes som god vin. De blir ikke dårligere med årene, men tar med seg levd liv inn i musikken og lager tekster med relevans for deres og dermedFortsett å lese «Norske favorittalbum 1. halvår 2026»

Memphis In The Meantime

John Hiatt solo i Oslo Konserthus 22, juni 2026 Oslo Konserthus skinner som best når det presenterer akustisk musikk, og lyden av stemme og gitar er helt upåklagelig der jeg sitter godt plassert på åttende rad når John Hiatt muligens gir sin siste konsert i Oslo. Det er dog mulig å pirke borti at stemmenFortsett å lese «Memphis In The Meantime»

Jag åkte til Øyer, eller ”Jag ger dig min morgon“

Utan Dom.: När Anders åkte till Moskus (livealbum 2026) “Aldrig åkt till Patagonien, sett Burgos katedral“ Anders åkte aldrig til Patagonien. Men han reiste til Moskus i Trondheim og spilte inn livealbum der. Jeg reiste til Øyer. Anders er i denne sammenheng en metafor for Østfold-bandet Utan Dom. og én av rollefigurene bandet bruker nårFortsett å lese «Jag åkte til Øyer, eller ”Jag ger dig min morgon“»

Når intet kan såre lenger

Michael Weston King: Nothing Can Hurt Me Anymore (album 2026) Bebe. Dette kunne vært et depressivt album. Til tider er det også desperasjon her – en smerte som ikke lar seg skjule. Men samtidig rommer musikken en form for katarsis, både for lytteren og trolig også for Michael Weston King selv. Han og kona, LouFortsett å lese «Når intet kan såre lenger»