Esther Rose – Safe To Run (album 2023)
Da jeg la ut på løpetur 1. mai, valgte jeg ikke å ha musikk på ørene. Men musikk fikk jeg. Sanger fra Esther Roses nye album, Safe To Run, ustanselig surret der inne i hjernebarken. Det trenger ikke være en god ting. Jeg har løpt halvmaraton der sanger fra Kaptein Sabeltann ikke har sluppet taket. Men turen med Esther Rose var særdeles trivelig. Ellers er dette ei plate jeg spiller mest med hodetelefoner, eller tidlig en lørdags morgen. Kona ga meg spilleforbud for Esther Roses forrige album for to år siden, og jammen kjente hun igjen stemmen da jeg begynte å spille den nye plata. Hun liker den ikke, hun om det. Esther synger i mine ører nydelig, og stemmen bidrar til å gjøre Safe To Run helt uimotståelig.
How Many Times. Esther Rose kommer fra Louisiana i USA og er i trettiårene. Safe To Run er hennes fjerde album. Hun har bakgrunn som medlem i bandet til Luke Winslow-King og var også gift med ham fra 2013 til 2015. Jeg ble kjent med Esthers musikk gjennom hennes forrige album, How Many Times Jeg skrev den gangen at flere av låtene er direkte suggererende og tar deg med på musikalske utflukter som fenger så til de grader. Lekker country i toppklasse var overskriften.
Mer pop. Jeg er ikke så langt unna å kunne bruke samme beskrivelse av Safe To Run. Som du har skjønt, er mange låter også på dette albumet suggererende. Musikken er også lekker og i toppklasse. Basert på hvor ofte jeg har spilt albumet den siste uka, er den kanskje til og med bedre enn How Many Times. Jeg er mer i tvil om dette med country. Fela og steelgitaren er tonet noe ned siden forrige album – men de er der – og synthesizeren har fått en mer fremtredende plass. Dette er vel mer countrypop.
Esther Rose uttalte i forbindelse med How Many Times at «Det er det som gjør dette albumet til et countryalbum, forklarer hun. “Det handler ikke bare om å føle seg bedre, det handler om å føle det, uansett hva det er.» Safe To Run er et litt mer modent album, litt mindre navlebeskuende. Hun synger fortsatt om seg selv, men med mer glimt i øyet samtidig som hun ikke har berøringsangst for store verdensproblemer. Så kanskje også litt mindre country av den grunn?
Noen ganger er det fint å bare lene seg tilbake, ikke føle behov for å investere i forståelse av plata. Sangene kommer deg likevel raskt i møte. Åpningslåta på Safe To Run, «Stay», er egentlig ikke en slik låt, og dermed et unntak på denne plata. Låten er fin, men litt skisseaktig, og på store deler av låten er det bare Esther og kassegitaren som er å høre før vi får snev av flere gitarer. På neste låt, «Chet Baker», skrus tempoet opp, og den er også ett hakk bedre. Sangen tar utgangspunkt i tiden da hun var 23 år og manglet kontroll. Flott poplåt!
Writing “Safe To Run” broke me. I traveled to a place in my mind that was farther than I’d ever explored, and it shook me. Or maybe I was just hungover from the pandemic and vulnerability
Esther Rose, Magnet Magazine
Uimotståelig. Deretter får vi to av albumets aller beste sanger. Både «Spider» og tittellåten er helt uimotståelige. «Spider» haler og drar i deg, du må bli med på den musikalske ferden. Og joda, countrygitarer, lekkert! På «Safe To Run» samarbeider hun med Alynda Segarra fra Hurray For The Riff Raff. Her kombinerer hun på en smart måte egen usikkerhet på et nytt forhold med frykten for hvor klimaødeleggelsene fører oss:
”Let the angels find me
I don’t care
If the whiskey drowns me
In the poisoned air“
Også «Insecure» har noen fantastiske vers, jeg er dog ikke like svak for refrenget. «St. Francis Waltz» konkurrerer om å være albumets beste låt. Nydelig vokal, forsiktig synth og kassegitar. Om inspirasjonen til den fine «Dream Girl» uttaler Esther: “Along with everyone else, I got pretty obsessed with Phoebe Bridgers during lockdown…»
Så må jeg også tilføye at albumet avsluttes med tre sterke låter, hvorav den siste er inspirert av Greta Thunberg og hennes direkte tale i klimadebatten. Mange godlåter på dette albumet!
Topp fire. Hadde jeg kåret årets album allerede nå, hadde det fort blitt fire damer helt på topp. Esther Rose er én av dem.
Gubberock 