Da har jeg kommet fram til min uhøytidelige kåring av de 20 beste norske albumene i 2023.
Les om internasjonale favoritter her.
Slik jeg ser det. Det gis ut enorme mengder musikk i alle sjangre i Norge, og som vanlig har jeg bare hørt en liten brøkdel av all musikken som gis ut og gravd meg ned i en enda mindre brøkdel.
Når det gjelder selve rangeringen, er den vanskelig, om ikke umulig. Forskere har funnet ut at musikk- og matematikkforståelse ofte henger sammen, så da er det vel bare summere to og to og få fire. Jeg liker likevel å tenke at kunsten starter der matematikken slutter, så da blir det nokså pradoksalt både med de terningkastene vi omgir oss med og selve rangeringen. Alle de (vel) 20 albumene som er rangert under, er hørt på nytt den siste måneden, og som regel rykker album noen hakk opp på lista etter siste lytting. Jeg setter plassnummer på 1-10, resten av albumene kan dele tiendeplassen.
Takk til alle dere artister, for musikken! Ta dette som et klapp på skulderen, og glem plasseringen om du vil. Dette skal bare være gøy. Og til deg som ikke er med, det kan bare være en ren tilfeldighet.
Jeg har satt sammen en spilleliste under. Her er det også med enkelte låter fra EP-er, singler og liknende. God fornøyelse!
1–10
1. Utan Dom. –Vi dör så långsamt att vi tror vi lever
Svenske tekster i Norge? Tristesser i dødens tempo. Jeg spiller den igjen nå mens jeg skriver. Nå er det den fantastiske tittellåten. Jeg legger merke til tangentene denne gangen. Tenker ikke på om dette har snev av humor. Olav Mellum Arntzen holdt seg litt i bakgrunnen på konserten i vår, delvis gjemt bak gitar eller piano. Men for noen låter han har skrevet! Og når vokalistene og musikerne spiller så sjelfullt, er det bare å gi seg over og la skepsisen ligge begravet. Lasse Karlsen synger som om han både tror og ikke tror på det han synger. Noe av spenningen ligger her, tror jeg. Nå får jeg igjen alt i ett: «För jag saknar dig så». Mathilda og Lasse på overjordisk vokal. Atmosfæriske lydeffekter. Ikke trekkspill denne gangen. Men trombone. Trombone. Og vinteren er her allerede.
2. Sweetheart – I Will Love You When The Morning Comes
Noe som ikke skal gå i stykker, noe det er verdt å kjempe for. Balsam for en gammel og arrete sjel tatt til et nytt nivå. Kanskje ville plata aldri bli spilt igjen. Den ville bare få en hedersplass langt der inne et sted. Om ikke innerst i, ehm, sjelen, så i hvert fall et godt stykke på vei. «Verdens tristeste rockeband» – som de selvironisk kaller seg – har gitt ut et av de vakreste stykker musikk som er laget på denne siden av tusenårskiftet. En sjelden gave.
3. Tove Bøygard – Kaldt Vatn
Med Kaldt Vatn fullfører Tove Bøygards sin kvadrologi med utgangspunkt i de fire elementene luft, jord, ild og vann, eller som vi like gjerne kan si – i vilkårlig rekkefølge – om kjærlighet, livsvilkår, solidaritet og rettferdighet. Fantastiske album. Få, om noen, norsk artist har toppet denne totalen over seks år. Og Tove og bandet ga meg en av årets aller fineste konsertopplevelser på Herr Nilsen i Oslo. Jeg bare takker og bukker!
4. Tom Roger Aadland – Skyer
Tom Roger Aadland er låtskriver og dikter på øverste hylle. Han beveger seg ubesværet mellom fengende, røff rock og nydelige ballader. Den særpregede vokalen avslører uansett at dette er Tom Roger Aadland. Alltid med en god tekst, alltid med originale og velklingende rim og en god historie du kan dikte videre på. Mange skribenter er flinke til å plukke ut tre-fire favorittlåter på album de omtaler. Jeg er ofte litt for feig. Selv om det føles litt feil, skal jeg denne gangen kline til å bare nevne to: «Levd liv» og «Siste natta vår i lag». Men velger du «vulgærlytting» og bare hører disse to låtene, går du glipp av mye. Ikke minst vil disse låtene miste litt av sin kraft borte fra der de hører hjemme; på et nøye sammensatt album.
5. Maj Britt Andersen – Tredje sangbok
Med KORK, tekster av Lars Saabye Christensen og komposisjoner av Geir Holmsen. Dette er virkelig av de platene som vokste enda noen hakk, etter å ha hvilt litt. Fremføringene oppleves enda vassere, melodiene enda sterkere og tekstene enda viktigere. Og dette var mer enn godt nok i utgangspunktet. Så jeg beklager nesten at plata havnet helt nede på femteplass. Smilefjes. For dette skrev jeg i min omtale: Jeg har blitt svært begeistret for dette albumet, og må nok oppsøke de to foregående på nytt i dette samarbeidet der Maj Britt Andersens formidlingevne, Lars Saabye Christensens tekster og Geir Holmsen utrolig fine melodier får det beste ut av hverandre. Ja, med hjelp av Kringkastingsorkesteret – takk for at dere dytter meg ut i utkanten av komfortsonen min. Ei plate for årstiden. Og den verden vi lever i.
6. Miller Sessions – The Poet
Når jeg hører albumet The Poet med Espen Langbråten og hans The Miller Sessions, er jeg ikke i tvil om at dette er den helt riktige måten å fremføre tekster av en den amerikanske poeten Joaquin Miller som hadde sitt virke mot slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Musikken er innenfor en amerikanasjanger med røtter langt tilbake i tid. Det er mulig det skyldes manglende fantasi fra min side, og det er helt sikkert feil, men disse tekstene kunne da ikke vært fremført med en annen stemme, andre musikere og andre melodier? Etter åtte år får Espen Langbråtens prosjekt en forløsning gjennom albumet Miller Sessions The Poet. For meg er dette et av årets aller mest interessante album-prosjekt. Tekster, musikk og fremførelse. Flott variasjon mellom det dramatiske og det følsomme. Likevel en klar helhet i stemning og fremførelse der fortid og nåtid smelter sammen.
7. Kim Rysstad, Arve Henriksen, Tord Gustavsen – Villfarande barn
Hvordan kan menneskene finne tilbake til Gud, eller om du heller vil, et godt liv i harmoni med hverandre og skaperverket? Ateist eller kristen, bare glad i gode melodier, norsk folkemusikk eller jazz? Jeg oppfordrer til å lytte til Villfarande barn med akkurat de ørene og den inngangsporten du måtte ha. Kanskje kan uansett denne musikken føre oss litt nærmere hverandre. Villfarande barn bidrar ikke til at kirken drukner i den kulturen den selv har skapt. Snarere tvert i mot. Kim Rysstads formidlingsevne og stemme er i toppklasse. Både Tord Gustavsen og Arve Henriksen har bidratt med overraskende arrangementer og elektroniske virkemidler som løfter musikken og er helt avgjørende for de stemningene som skapes på albumet.
8. Morgan Pain – The Hammer And The Bell
Liker du musikk som blander amerikana og norsk folkemusikk, har gode melodier, musikere som vet hva de driver med og vakker sang med flere stemmer som smelter sammen, trenger du ikke lete lenger. Morgan Pains debutalbum har alt dette og mer til. Rett og slett en svært tilfredsstillende totalopplevelse. Slitesterk!
9. Krissy Mary – Virago
Krissy Mary lager i og for seg ikke enkeltlåter. Hun lager en følelse. Hun oppgir kanadiske Joni Mitchell som en stor inspirasasjonskilde, selv tenker jeg like mye de britiske øyer og en artist som Sandy Denny. Folkemusikk. Uansett er dette låter som er fengende, nær mystiske og spennende på en gang. Noen eksempler på kremlåter på årets album er «All Blue», «Lovin’ You» og «Side Road». Overjordisk vakkert, men jordet av musikerne.
10. Signe Marie Rustad – Particles Of Faith
Jeg trengte noen runder med hennes forrige album, When Words Flew Freely, før det albumet satt. Det samme kan jeg si om Particles Of Faith. Nå har jeg hatt god tid på å bli kjent med albumet, og det vokser stadig på meg. Gode tekster, spennende melodier og arrangementer, og ikke minst Signe Marie Rustads flotte stemme over det hele. Kanskje blir det priser også denne gangen.
Og her er resten på tiende plass…ikke rangert
Randi Tytingvåg Trio – Hjem
Kanskje er ikke nettene redde lenger, men også Hjem fungerer godt som trøsteviser. Men distansen til pandemi og sykdom er litt større enn sist, og tekstene er enda mer allmengyldige. De peker i poetisk språkdrakt på individenes behov for egenart og frihet, men at dette må inngå i et større forpliktende fellesskap for vår egen skyld, for våre medmenneskers skyld; ja for hele samfunnets skyld. Produksjonen er vakker, med mange gode melodier. Det gjør godt å høre Hjem.
Haugland – På vei
Det hviler en eim av nostalgi over de beste låtene på Tor Johan Hauglands første norskpråklige album. Midtveis får vi den aldeles nydelige låten med den beskrivende tittelen «Kaffen fra i går». Livet er ikke lenger det det var i 1984 da Bruce Springsteen ga ut albumet Born In The USA. Men hovedpersonen har levd sitt liv, vunnet og tapt. «No retreat, no surrender». Strengemester og produsent Freddy Holm har sørget for et subtilt og flott lydbilde.
Jake Ziah – The Mission Bell
The Mission Bell er en stemningsfull og fin plate som du bør gi en sjanse. Låtene er til dels suggererende og fengende. Kanskje er albumets aller beste låt «The Silver Lining». Her er jeg usikker på om vi snakker en personlig låt, eller en som tar hele menneskeheten på skuldrene. Flott, åkke som! Alt i alt er det mye vakkert og stemningsfullt på det velproduserte albumet The Misson Bell.
Roger Græsberg & Foreningen – Blomsterspråk
Jeg prøver meg med et ordtak for å beskrive dette prosjektet, det er jo en naturmetafor det også, og bør passe bra: “Stille vann har dypest bunn”. Dette er ikke et album som roper. ”Alt det store jeg tenkte//Og alt det lille jeg sa“, synger Roger Græsberg. Nja, dette er i hvert fall stort nok for meg. Hør Roger Græsberg & Foreningen og bli litt klokere, kanskje også på deg selv. Helstøpt.
Jørund Vålandsmyr & Menigheten – Mellom Eydehavn og Hedemora
Husker du Tor Håkon Holte som gikk de siste 25 kilometerene raskere enn de 25 første da han vant femmila i Holmenkollen i 1984? Jeg har hatt en treg start med alle de tre albumene til Jørund Vålandsmyr & Menigheten, men de kommer sigende på samme måte som gode femmilsløpere i langrenn i gamle dager.Jeg hadde et gjenhør med de to forrige albumene til Jørund og Menigheten denne uka. Jeg ble slått av hvor godt de står seg. Med Mellom Eydehamn og Hedemora befester Jørund Vålandsmyr & Menigheten posisjonen de skaffet seg med de to første albumene.
Eide Olsen – My Dear
Som på debutalbumet Cross My Heart vil kanskje ikke alle like alt på alle låtene, men mange bør kunne finne mye å glede seg over. Kanskje vil du måtte bruke litt tid på å fordøye alt, og kanskje er «alt» litt i overkant til tider – men dette er nok i tråd med slik Eide Olsen vil ha det. På dette albumet er det ikke djevelen som ligger i detaljene, men de musikalske detaljene som løfter også de umiddelbart svakere låtene flere hakk. Og de som kjenner Asgeir Eide-Olsen, vil på forhånd vite at han har mye på hjertet også i tekstene.
The Anti-Music Bonanza – Shangri-La
Prosjektet gir seg ikke ut for å være nyskapende. Nei, dette er moro med et glimrende band – og vokalist – som spiller fengende låter.
Terje Espenes – Røtter
Terje Espenes’ første soloalbum med egne sanger og norske tekster har blitt svært fint. Dette er en samling låter der albumformatet bidrar til at låtene forsterker hverandre. Jeg liker best å høre hele album! Plata roper ikke høyt, men sett den lett synlig i stua – eller marker den tydelig som favoritt på din foretrukne strømmetjeneste – og du vil stadig ha lyst til å høre den. Flott produksjon, mange gode melodier og tekster som betyr noe!
Paal Flaata – I Heard the Bells on Christmas Day
Denne skulle selvfølgelig vært høyere oppe…Kanskje har jeg hørt flere av de for meg mer ukjente sangene tidligere, jeg har bare ikke visst at jeg likte dem så godt! Flaata har produsert plata sammen med Gøran Grini, og jeg mistenker at Grini har mer enn ett ord med i laget når piano, strykere, kor og Paals stemme skaper en spennende og dynamisk atmosfære hele albumet gjennom. Snakker vi en ny juleklassiker?
Licking The Moose – Hangover Gospel
Dette er ikke bare glad gospelmusikk, countryen og rocken er like viktige ingredienser er et album som ikke skygger unna livets skyggesider, men det skjeve småironiske smilet er som oftest ikke langt unna, heller ikke i de mørkeste låtene. Når det er sagt, kan det også ligge et mer ubetinget alvor bak noen av dem, uten at jeg har forutsetninger for å vite så mye om det. Andre ganger slippes humøret enda mer utemmet ut. Låtene og produksjonen er prima, og musikerne gjør en fremragende jobb og får plass til å skinne. Er Lasse Karlsen en av Norges beste rockvokalister?
The Last Hurrah (!!) – Modern Nostalgia
Maria Due har også tidligere laget musikk sammen med HP Gundersen, og hennes vokal sender de fem første låtene rett inn i pophimmelen. Disse litt dvelende låtene med fantastiske melodier sender tankene mine i retning av syttitallet og det amerikanske vestkystmiljøet, men også europeisk filmmusikk – ikke minst på «L’Albatros» som har tekst av den franske dikteren Charles Baudelaire. En herlig blanding!
Stein Torleif Bjella – Nysetmåne
Det er alltid en begivenhet når Stein Torleif Bjella gir ut nytt album. De siste femten årene har han skjemt oss bort med gode historier om livet i bygde-Norge, og om mennene som blir igjen når kvinnene flytter til byen. Litt ujevn låtkvalitet. Albumet er tvers gjennom fint og artig produsert, det gir en slentrende litt uhøytidelig jazzfølelse, noen ganger med innslag av funk. Bjella viser stadig vilje og evne til å gå gå nye veier. Både tekstene og musikken har mye å by på. Hør det gjerne fra hodetelefoner om du vil dykke ned i alle de lekre detaljene. Hør også det nylig utgitte soundtracket til teaterstykket Heil ved.
Ledfoot og Ronni Le Tekrø – Limited Edition Lava Lamp
«Never Use Your Eyes» har kvaliteter som minner enpå hvorfor musikken til Ledfoot passer sammen med film. En sterk låt, der mange har bidratt til å skape stemningen som omkranser låten. Avslutningslåten, «This Hurtful Game», har mange av de samme kvalitetene. Albumet har også fått plass til lettere, nær poplåter, som «Sister».Alt i alt er Limited Edition Lava Lamp ei solid og variert plate med mange gode låter som bæres fram av dyktige musikere. Ronni Le Tekrø overdriver aldri, men tilfører akkurat det som skal.
Darling West – Lights
Det var nok flere enn meg som fikk skrapekakene i halsen da NRK lot Darling West og venner skape julestemningen på lille julaften i fjor. Så kvalitetsbevisst, så stemningsfullt. Glitrende ledet av paret Mari Sandvær Kreken og Tor Egil Kreken i bandet. Nå har de laget juleplate. Dette er stemningsfullt, flott sunget og ikke minst; godt spilt! «Have Yourself A Merry Little Christmas» og sett på «Lights» med Darling West!
Gubberock 
En tanke om “Gubberocks favoritter blant norske album 2023”