Vakker livsvisdom fra Randi Tytingvåg Trio

Randi Tytingvåg Trio: Hjem (album 2023), Hjemover (bok 2023)

”Alle prøve bare finna hjem
Opp og fram og ner og om igjen
Alle smil på veien hjelpe litt
Någe me kan dela, ikkje bare mitt og ditt“

– Helge Torvund og Randi Tytingvåg på «Finna hjem»

Sykdom og pandemi. Første album med norske tekster fra Randi Tytingvåg Trio, Trøsteviser for redde netter (2021), var preget av at Randi fra Stavanger våren 2020 fikk vite at hun måtte gjennomgå en risikofylt hjernehinneoperasjon som kunne føre til tap av hørsel, lammelser i ansiktet og dårlig balanse. Dette kunne ha fratatt henne evnen til å drive med musikk. Operasjonen var vellykket. Trøsteviser for redde netter har uro og engstelse i seg, men bærer først og fremst preg av at Randi hadde kommet gjennom perioden med en forsterket gnist og nye perspektiver. Og det er mulig å tolke en parallell historie inn i tekstene knyttet til samfunnet og covid-19 i samme periode. Jeg er svært begeistret for Trøsteviser for redde netter, og forventningene var derfor store da jeg første gang satte på Hjem. De ble innfridd.

Hjem og Hjemover. Randi er naturligvis fortsatt preget av det som skjedde. Samtidig med den nye plateutgivelsen Hjem gir Randi ut boka Hjemover. I boka deler Randi Tytingvåg tanker hun har gjort seg etter den tøff sykdomsperioden og pandemien. Utgangspunktet for boka er sangtekster fra albumet Hjem. Tekstene på Hjem er som på forrige album skrevet i samarbeid med poeten Helge Torvund som også er redaktør for boka. Det er blitt en nydelig liten bok som utfyller albumet på en fin måte. Det fungerer veldig fint å lese i boka samtidig som man hører musikken, i hvert fall om man hører musikken noen runder først.

Sangene på Hjem handler om lengselen etter å finne veien hjem. Hjem er ikke der vi var, men der vi er i harmoni med oss selv når vi tar innover oss de nye erfaringene vi har gjort oss:

”Vi tenker kanskje at den sikreste veien hjem er å snu og gå tilbake. Men klarer vi å tenke at framover kan være veien hjem? Klarer vi å forvalte erfaringene våre og finne en vei videre? Kanskje skal vi prøve å trø litt utenfor de oppmerkede løypene?“– Randi Tytingåg

Glimrende musikere. Foruten Randi Tytingvåg består trioen av Dag Vagle på gitar, vokal og kor og Erlend E. Aasland på tenorgitar, banjo, mandolin og kor. De har også fått med seg gjestemusikerne Tarjei Nysted på nøkkelharpe, fele, mandolin, marxophone og cymbal og Gjermund Silset på kontrabass. Musikere i eliteserien! Albumet er produsert av Erik Hillestad og er gitt ut av Kirkelig Kulturverksted. Sammenliknet med Trøsteviser for redde netter er det mindre perkusjon og mer bass – Hillestad var opptatt av å bringe inn bass denne gangen. Sammen skaper musikerne et flott lydbilde i krysningen mellom viser, jazz og kammermusikk, og særlig Nysted bringer også inn norsk folkemusikk i den musikalske gryta. Fela hans – for det er vel den – setter en ekstra spiss på mange av låtene som på den nydelige «Hjemover», en sang med en tekst om å søke, om å famle. Om enkelte melodier er litt mer anomyme enn andre, løfter musikerne dem ett hakk eller to slik at du beholder interessen.

Hjem har altså flere likhetstrekk med forrige album, men aldri mer enn på «Das Theater des Kørpers», den eneste låten på albumet som ikke er på norsk, og en oversettelse av «Kroppens Teater» fra forrige album. Låten skiller seg litt ut fra de øvrige, og med sin Kurt Weill-inspirerte og teatralske musikk, kler den det tyske språket utmerket. Randi har for øvrig et ikke ubetydelig publikum i Tyskland, så dette er sikkert også et nikk til fansen der. Her gjør Randi plass til angst og uro – også musikalsk uro. Tematisk har låten mye til felles med «Til kroppen» og «Det gjør så vondt». Det er en kamp som må kjempes; ikke bare alene men også sammen med de kjære. Det kan være minst like vondt å se de nærmeste ha det vondt som egen fysiske smerte.

Individ og samfunn. På den friske og feiende flotte åpningslåten «Me var saman» setter jeg teksten inn i en større sammenheng. Vi står som samfunn og enkeltindivdier overfor de samme utfordringene. Vi må rekke ut ei hånd, stå sammen, da får vi også lettere øye på lysglimtene, og veien framover blir klarere.

«Dialog» er kanskje albumets aller beste låt, en strålende duett som Randi gjør sammen med Dag Vagle. En låt om den gode tosomheten. Ordløs kjærlighet og ei fele av en annen verden.

På albumet får vi også en norsk tekst til «Amazing Grace» – «Det som alltid e». Det taler til albumets fordel at man nesten ikke tenker på at dette er en melodi man har hørt mange ganger før. Måten den fremføres på gjør at den passer perfekt sammen med de øvrige låtene. Ellers er alle melodiene på albumet skrevet av Randi selv.

Frihet og tilhørighet. Mot slutten av plata handler det i stor grad om å finne sin egen vei. «Dans» og «Sang synge» følger etter hverandre og knyttes også sammen gjennom svarttrosten som synger. Og helt til slutt «Bare ver». Sanger om å gi rom for at vi kan være oss selv; ikke danse etter andres piper.

Kanskje er ikke nettene redde lenger, men også Hjem fungerer godt som trøsteviser. Men distansen til pandemi og sykdom er litt større enn sist, og tekstene er enda mer allmengyldige. De peker i poetisk språkdrakt på individenes behov for egenart og frihet, men at dette må inngå i et større forpliktende fellesskap for vår egen skyld, for våre medmenneskers skyld; ja for hele samfunnets skyld. Produksjonen er vakker, med mange gode melodier. Det gjør godt å høre Hjem og å lese Hjemover.

Jeg synes teksten på avslutningen av plata er en passende måte å ende også denne lille omtalen:

“Bare lytt nå

Ikkje slutt å pusta dypt ner

Bare ver“

(Oppdatert 28. april 2024)