En god, gammeldags jul med Paal Flaata

Paal Flaata – I Heard the Bells on Christmas Day (album 2023)

Søndag morgen. Tolv kuldegrader ute. Fyr på peisen og varm kaffe i koppen. Og Paal Flaatas nye juleplate, I Heard the Bells on Christmas Day, på stereoen. Kanskje varmer musikken mer enn peisen, og kanskje synes naboene at «O Holy Night» på full guffe er fin, men det er mindre sannsynlig at de liker den klokka åtte en søndags morgen.

Det har gått 17 år siden Flaata ga ut forrige julealbum, det smått legendariske Christmas Island. Årets I Heard the Bells on Christmas Day er bedre, har en større tyngde. Mens andre artister jobber for å bli bedre låtskrivere, er Flaatas fokus på å fremføre andres låter stadig bedre. Vi har tidligere fått flotte plater med låtskrivere som Chip Taylor, Townes Van Zandt og Mickey Newbury. Nå går vi stort sett mye lenger tilbake i tid.

Åpningslåten «O Holy Night» kjenner vi kanskje aller best som «Adams julsång» etter komponisten Adolphe Adam eller «O Helga Natt», fremført av Jussi Bjørling. Denne er for mange julesangen over alle julesanger. Sangen er opprinnelig fransk og først fremført i 1847. Sangen er godt kjent, og slik sett en praktfull åpning, men den er ikke av de mest spennende sangene på albumet. Det gjelder i og for seg også de to sangene som avslutter albumet før den korte instrumentalen «December» kommer helt til slutt. «What Child Is This» fremføres nemlig til samme melodi som velkjente «Greensleeves». «Auld Lang Syne» er basert på en tekst av den skotske poeten Robert Burns og en folketone fra 1500-tallet. Den synges av britene ved inngangen til et nytt år. Om sangene som omslutter albumet ikke er de aller mest spennende, er de likevel en perfekt ramme og inngangsport til resten av sangene.

Den kanskje litt odde ungsauen her er Willie Nelsons «Pretty Paper». Sangen er fra 1963 og var året etter en hit med Roy Orbison. En fin utfordring for Paal å skulle matche Orbisons stemmeprakt. Det går helt utmerket. Ellers er det flere gamle godbiter jeg ikke hadde noe sterkt forhold til fra før, og for meg er det aller gjeveste å bli bedre kjent med sanger som «Away In The Manger», «I Wonder As I Wander», «Still, Still, Still», «Ukrainien Bell Carol» og tittellåten. Det er låter med amerikansk, østerriksk, britisk og ukrainsk opphav. Sanger som er 100, 200 og 300 år gamle, tekster som skal være skrevet av kjente og ukjente. Her er det bare å finne frem Wikipedia og lese om sangene!

Kanskje har jeg hørt flere av de for meg mer ukjente sangene tidligere, jeg har bare ikke visst at jeg likte dem så godt! Flaata har produsert plata sammen med Gøran Grini, og jeg mistenker at Grini har mer enn ett ord med i laget når piano, strykere, kor og Paals stemme skaper en spennende og dynamisk atmosfære hele albumet gjennom. Snakker vi en ny juleklassiker?