Vincent Neil Emerson – The Golden Crystal Kingdom (album 2023)
Det er en aldeles nydelig countryplate han har laget, Vincent Neil Emerson med hjelp av produsenten Shooter Jennings. Og med Jennings på laget, er det ikke overraskende at countryen har et mer enn et snev av rock over seg. Det er tøffe rockelåter, men også låter der den akustiske gitaren og Vincents stemme får skinne helt på egen hånd. For sangens skyld. De ville vært stolte av ham, heltene hans Townes Van Zandt og Guy Clark.
Vincent Neil Emerson er fra Texas, og har tilbrakt mye av tiden på flyttefot. Faren begikk selvmord da Vincent var ni år, og moren ble eneforsørger. Han platedebuterte i 2019 med albumet Fried Chicken and Evil Women. I 2021 kom det flotte selvtitulerte albumet, og jeg ble for alvor oppmerksom på mannen. Albumet hadde mange personlige sanger, og tok opp mentale utfordringer, ikke minst som følge foreldrenes problemer og at han nå har forpliktelser.
Hans nye album har også flere personlige sanger. Den glitrende åpningslåten, «Time Of The Rambler» er inspirert av tiden han bodde i en bil sammen med moren. Emerson funderer på menneskene han ser; er de rike, er de lykkelige? En herlig steelgitar. Dette er en historie og en låt som gjør at jeg stadig vender tilbake til countrymusikken. Slikt går aldri av moten, det er hevet over moter og trender. Tittellåten er beslektet, heldigvis. Den henspeiler på følelsen han hadde etter å ha spilt på honky-tonks og dansehaller. Låten og stemmen går rett til hjertet.
Joda, det er flere låter med store doser rock her, ikke minst i «Man From Uvalde» får de elektriske gitarene funkle. Her tar Emerson et blikk på samfunnet vi lever i. Emerson var opprinnelig skeptisk til å ha med låten på plata, men fikk gode tilbakemeldinger og noen forslag til endringer fra selveste Steve Earle. Jeg håper Steve Earle også lot seg inspirere! Glimrende låt. Ellers får ikke Emerson rost Charley Crockett og Walter nok for deres støtte helt fra han startet med musikk. Emerson serverer en nydelig versjon av Crocketts låt «Time Of The Cottonwood Trees» og også en inderlig versjon av Buffy Sainte-Marie’s «Cod’ine» på dette albumet.
Dette har blitt et kjærkomment album mot slutten av året. En uimotståelig blanding av country og rock, som kanskje til og med overgår forgjengeren albumet hans fra 2021. Texas, ja, men alle countrymusikkelskere har kjent på følelsen:
“Way Out In Texas where the winds are blowin’ high
Been feelin’ lonesome
But I just can’t tell you why
Watchin’ that ol’ sunshine settin’
On The western sky
And it seems that every breath i take
Is followed by a sigh“
Gubberock 