Sanger som slår rot

Terje Espenes – Røtter (album 2023)

Noen velger de mest representative låtene som singler, andre velger de beste. Årsaken til at «Evig mørke» på det nye albumet til Terje Espenes, Røtter, ikke er valgt som singel er kanskje at tematikken skiller seg litt ut fra den på de øvrige låtene. For meg er det nemlig albumets aller beste låt, men vit at det er flere kandidater. Den handler om flyktninger som må rive opp røtter på flukt fra krig og sult, for å slå ny rot i et nytt land. Et evig aktuelt tema som er behandlet på beste måte av artister som Erlend Ropstad, Torgeir Waldemar, Halvdan Sivertsen, Tove Bøygard og sikkert mange til. «Evig Mørke» føyer seg dermed inn i en fin tradisjon. Teksten har en fin påminnelse om at når hjelper andre, hjelper vi også oss selv. Nydelig piano og den såre trompeten må trekkes fram spesielt.

Terje Espenes har tidligere laget flere svært gode album med sitt band Jack Stillwater samt et flott hyllestalbum til Bruce Springsteen, alle på engelsk. Noen ganger legger man som lytter godt merke til endringer i stemmeleie, måte å synge på når vokalisten endrer språk. Det er ikke tilfelle med Terje Espenes utover at vi føler vi kommer nærmere inn på Terje selv. Terje synger like naturlig på norsk som på engelsk, og valg av språk har i så måte lite å si for den musikalske opplevelsen når Terje nå gir ut sitt første soloalbum med egne låter.

Omslag. Omslagsdesignet av Robin Jensen og albumtittel gir klare signaler om at Terje synger om sine egne røtter på mange av låtene. På forsiden kan en nemlig skimte Terjes bestefar i toppen av masta, og på baksiden sitter andre familiemedlemmer på ei trapp. Da ble det nok naturlig å synge på sin egen tromsdialekt. Den Hokksundbaserte artisten er nemlig opprinnelig fra Dyrøy kommune.

Omslaget står også bra til musikken, som for Jack Stillwater må dette kunne kalles stemningsfull americana eller country noir – eller kan vi bare kalle det viser? For meg er dette ei plate jeg setter på før jeg går til ro eller som første plate tidlig om morgenen. Da passer stemningen i albumet min egen sinnsstemning aller best.

Musikere. Terje har fått hjelp av en rekke musikere. Eivind Kløverud er hjertet i bandet med sofistikert bruk av trommer. Nevnes må også Lars Endrerud som spiller mange strengeinstrumenter, og ikke minst er pianoet hans viktig for lydbildet. Joda, her er mer til; flere inkludert Terje, Thomas Larsen, Morten Huseby, Georg Storhaug og Jørgen Kværndal Olsen spiller på ulike strengeinstrumenter – flott steelgitar. Georg Storhaug har produsert det halvtimes lange albumet med ni låter sammen med Terje og Eivind Kløverud. De har fått til en lett og luftig produksjon som gir rom for de enkelte instrumentene og klangene.

Sanger om å dra ut og om å lengte hjem. Albumet åpner med «Hjemmefra». Bakteppet er litt trist. Et ønske om å reise ut som i Bruce Springsteens «Thunder Road». Forskjellen er at Terjes «Mary» ikke vil bli med på reisen. Hun er ikke interessert i låtens hovedperson. Trompeten til Terje Johannesen løfter flere låter minst ett hakk. Den bidrar til en blå stemning på mange av de andre låtene, men teksten til tross; her gir den denne låten nesten noe triumferende over seg. Legg også merke til perkusjonsinstrumentene.

Hege Brynildsen har en mektig og særegen stemme. Hun deltok også på Terjes album med låter av Bruce Springsteen. På «Den eine» er det hun og pianoet som gir denne litt triste låten noe ekstra. Den etterfølgende «På min veg tel deg» har platas svakeste melodi. Men det skal den ha; du formelig føler at hovedpersonen jevnt og målbevisst bokstavelig talt drar tilbake dit han hører hjemme etter et liv på vandring også metaforisk. Det skjer interessante saker i lydbildet, og jeg liker de skitne gitarene! Så melodi eller ikke, den har litt å by på.

Etter den glimrende «Evig mørke» nevnt innledningsvis er vi over på siste låt på side 1; «Når morran kjem». Den har en fin melodi med en åpen tekst om stadig atskillelse «når morran kjem». Jeg spekulerer på hva som egentlig skjer.

Jeg er så heldig at jeg har en LP foran meg. «En lang vei å gå» åpner LP’ens side 2. Med en flott melodi, Anne Nymo Trulsens stemme, trompet og steelgitar som ekstra krydder blir dette av albumets aller fineste låter. Og teksten! For meg handler den om en far som må se barna fly ut av redet, med livets opp- og nedturer foran seg. Denne skribenten er farlig nær en slik situasjon: ”En drøm om noe stort, om no ainna//Eg ser på mens du legg fra land“.

«Nattseilere» var første singel ut. En fin, svevende og stemningsfull låt der musikerne får boltre seg. Foreløpig er den ikke av låtene som treffer meg aller hardest. Det har derimot «Månen og meg» vokst til å bli. Forsiktig piano og steelgitar åpner denne flotte låten som har fått akkurat den musikalske innpakningen den trenger. En låt om lengsel tilbake til det som var. Platas nest beste låt?

Finne roen. Og helt til slutt «Følge deg heim». En litt vemodig, men mest optimistisk låt. To litt ensomme og skadeskutte sjeler som – håper jeg – finner hverandre. Etter skuffelser har de vunnet et realistisk syn på hva resten av livet og kjærligheten kan by på. En liten låt som kan by på store forandringer! En perfekt avslutning på plata, som gir en god følelse hos lytteren lenge etter at siste tone har ebbet ut.

Norskspråklig debut som treffer. Terje Espenes’ første soloalbum med egne sanger og norske tekster har blitt svært fint. Nok en samling låter der albumformatet bidrar til at låtene forsterker hverandre. Jeg liker best å høre hele album! Plata roper ikke høyt, men sett den lett synlig i stua – eller marker den tydelig som favoritt på din foretrukne strømmetjeneste – og du vil stadig ha lyst til å høre den. Denne plata fikk jeg noen uker før utgivelse. Det har vært fint. Plata har fått tid til å synke inn og er enda bedre på tredjeuka enn på den første. Flott produksjon, mange gode melodier og tekster som betyr noe!

”Du sir du har lagt fra deg store ambisjona
Du og eg e vi på samme vei?

Vi reise oss litt ustøtt ifra stolen
Du sei at du kan ringe meg en kveld
Så stryk du handa lett igjennom håret.- og eg tar mot te meg og spør deg likevel“

(Litt redigert 1. september 2023)