Av årets mest interessante

Miller Sessions – The Poet (album 2023)

Når jeg hører albumet The Poet med Espen Langbråten og hans The Miller Sessions, er jeg ikke i tvil om at dette er den helt riktige måten å fremføre tekster av en den amerikanske poeten Joaquin Miller som hadde sitt virke mot slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Musikken er innenfor en amerikanasjanger med røtter langt tilbake i tid. Det er mulig det skyldes manglende fantasi fra min side, og det er helt sikkert feil, men disse tekstene kunne da ikke vært fremført med en annen stemme, andre musikere og andre melodier? Etter åtte år får Espen Langbråtens prosjekt en forløsning gjennom albumet Miller Sessions The Poet.

Prosjektet. Joaguin Miller (1841-1913), dommer, kokk, hestetyv, redaktør og poet. Slik omtaler mannen bak prosjektet, Espen Langbråten, Joaquin Miller. Langbråten fra Østfold, med bakgrunn fra blant annet bandet Helmers Hage, er så fascinert av Miller at han like gjerne har tonesatt flere av diktene til Miller og skapt en forestilling med ville historier og sanger om den glemte poeten. Han ønsker at flere må få øynene opp for Miller! Nå foreligger det altså et album med sanger fra forestillingen.

Målsetningen med Miller Sessions er å ta vare på stemningen til diktene og kle dem i en moderne amerikana- drakt. Som det har lykkes! Langbråten står bak musikken, helt, eller i samarbeid med andre. Frederik Bjørnstad spiller på orgel, trekkspill og barytongitar – ja, vi har tidligere skrevet om to band han også spiller i, The Licking Moose og Utan Dom. For øvrig består bandet av Lars Martin Torp på bass og Andreas Łosiewicz på trommer.

Langbråten har en rekke historier om Miller, og noen av dem deler han generøst med Gubberocks lesere. Mer enn en anmeldelse er dette en omtale av Miller og en smakebit på Espen Langbråtens prosjekt. Sett på plata og les denne omtalen. Tekstene finner du på Millers Sessions hjemmeside.

Låtene. Albumet åpner med opplesning fra Trevis Read før Langbråtens begynner å synge tittellåten «The Poet». En dramatisk og mørk låt med en stemning som dirrer når trekkspillet kommer inn. Her beskriver Miller drømmen om å komme ut og se verden fra et annet perspektiv enn det litt triste 1800-talls USA som han kjente.

”While you seek gold in the earth, why, I
See gold in the steeps of the starry sky // And which do you think has the fairer view
Of God in heaven — the dreamer or you“

Neste låt vil nok enkelte dra kjensel på fra Bob Dylans album Self Portrait. Der heter låten «Days Of ‘49», her er navnet «49». Dette er ikke en Miller-tekst, men en gjendiktning av en sang gruvearbeiderne sang når de kom ut av gruvene etter endt arbeidsdag. Millers gjendikting har mer håp og er litt mindre dyster enn den orginale. Her starter den som en marsj sunget til trommer før resten av bandet kommer inn. Glimrende uansett!

«Java» åpner igjen med noen få «spoken words» før orgelet og resten av bandet underbygger dramatikken når vi blir med Miller ut på havet. Langbråten forteller at Miller skrev mange dikt om sjømenn og deres reiser. Selv skrøt han på seg mange dristige eventyr til sjøs som dog har vist seg å ikke være helt sanne. «Java» er kanskje platas aller beste låt.

Så roer vi det hele ned med akustiske gitarer på pusterommet «Carmen». En nydelig kjærlighetshistorie i tekst og musikk. Langbråten forteller at historien stammer fra da Miller ble skadet i et slag med indianere i nord California, hvor han kjempet på indianerenes side. Her skal han ha blitt pleiet tilbake til livet av en indianerprinsesse som ryktene senere skal ha det til at han giftet seg og fikk et barn med. Langbråten er usikker på hvor sann denne historien er, men senere i livet skal Miller ha reist tilbake og spandert utdannelse på barnet. Det høres ut som en historie vi skulle ønske var sann i hvert fall!

”The conversation of her eyes
Was language of the gods. Her breast
Was their abiding place of rest;
Her heart their gate to Paradise.
Her heart, her heart! ^Tis shut, ah me!
‘Tis shut, and I have lost the key.“

Nydelig!

Vi fortsetter i det akustiske hjørnet med «Midnight Pencillings» og «The Voice Of The Dove». «Midnight Pencillings» ble første gang publisert i en avis Miller var redaktør for, en jobb han tok mot at han fikk publisere diktene sine. Dette er det første diktet Langbråten tonesatte. Langbråten forteller at da Miller dro til London kledde han på seg bjørneskinn og fargerike western-klær. Folk syntes han var en artig karakter, og det var her han fikk tilnavnet «The poet of the Sierras». En kveld i London ble han invitert på fest hos sosieteten der, og det endte med at han la seg på gulvet og bet de fine damene i anklene. Han ble senere spurt hvorfor han ville gjøre noe slik, og svarte «Now they will remember me». Den tids influenser, altså.

«The Voice Of The Dove» er skrevet til Millers datter, Juanita. Juanita var skuespiller og også poet som sin far, og også hun har noen litt spesielle historier knyttet til seg.

Etter tre akustiske spor, kjører Miller Sessions opp tempoet og den musikalske dramatikken igjen, denne gangen godt hjulpet av herlige, skitne elektriske gitarer. Teksten som fremføres er hyllest til entrepenøren Peter Cooper som oppfant det første damplokomotivet. Han ble rik, men skal ha levd et sparsommelig liv i New York. Slikt liker vi å høre!

«Colombus» er Millers mest kjente dikt. Flott melodi og fremføring der piano spiller en hovedrolle sammen med antydende trommer. Plata går inn for landing med «Don’t Stop At The Station Despir» og til slutt «An Answer». Langbråten forteller at han forestiller seg at Miller sitter og ser tilbake på livet når han skriver «The Answer», hva som faktisk har betydd noe:

«Well who shall lay hands on my harp but me
Or chide my sing from the sounding tree
The passionate sun and the resolute sea
These were my masters and only these»

Konklusjon. For meg er dette et av årets aller mest interessante album-prosjekt. Tekster, musikk og fremførelse. Flott variasjon mellom det dramatiske og det følsomme. Likevel en klar helhet i stemning og fremførelse der fortid og nåtid smelter sammen. Det er nesten bare gjerrighet som fører til at albumet får en femmer og ikke sekser. Det siste øyet på terningen spares til materialet er sett fremført i levende live med Langbråtens historier om denne originale poeten mellom låtene. I skrivende stund kan det se ut som Langbråten og to andre artister skal på en turne i England i månedsskiftet april mai. I Millers fotspor, kanskje, men ligg unna sosieteten, western-klær kan passere. Lykke til!

(Denne omtalen bygger i stor grad på informasjon og historier Espen Langbråten har sendt meg.)