Med røtter i fjord, fjell og prærie

Morgan Pain – The Hammer And The Bell (album 2023)

«Your glasses broken on the carpet, you can see them sparkle in the neon light
You’re dancing barefoot around the room, until the last breath of the night

You cock your pistol and take aim, and say your name is Morgan Pain
A muzzle flash and a crack, as your life goes up in flames.»

Alt er ikke alltid slik du tror det er. Noen slipper unna med alt, til og med mord. Morgan Pain er ute med sitt første album, The Hammer And The Bell. Teksten på den beste låten herfra, «She’ll Get Away With murder/The Ballad Of Morgan Pain», gjør det sannsynlig at det er helt tilsiktet at Morgan Pain rimer på Morgan Kane. Kanskje er musikkstilen til Morgan Pain ørlite grann western, selv om jeg synes de mest av alt fremstår som et band som blander sammen norsk og amerikansk tradisjonsmusikk. Denne låten og flere låter til har ei fele som får musikken til å smake av norske fjorder, daler og fjell. Og harmonisang, låtkvalitet og mandolin som sender tankene i retning av både The Jayhawks på det beste og bluegrass.

Morgan Pain består av Øyvind Vådahl på vokal og gitar, Terje Johnsen på gitar, mandolin og sang, samt Gunnar Erik Walseth på fiolin og sang. Alle tre har bakgrunn fra blant annet bandene Skrult og Homo Lupus og har lang fartstid sammen. The Hammer And The Bell er likevel Morgan Pains debutalbum.

Om «She’ll Get Away With Murder» er albumets aller beste låt, er konkurransen likevel hard. Aller først kommer en stillferdig «The Forest» med nydelig gitarspill fremst i lydbildet. Flott melodi og en låt som faktisk minner meg om tidlig Simon & Garfunkel. Og når første låt lover så mye, skal det noe til å holde løftet. Men så fortsetter det jo med allerede mye omtalte «She’ll Get Away With Murder», og når tredje låt er den glimrende «All That Is Real» er alle løfter innfridd, og resten blir ren bonus!

Men festen er ikke over, det er mer kake igjen. Mye mer. Lettbente «The Habit Of The Heart» fenger som bare rakker’n med sine tempoendringer, musikernes herjinger og sin herlige melodi. Deretter den vakre og inderlige «The Cage», om indre demoner som kan komme i veien for kjærligheten slik jeg tolker den. Herfra og ut er kvaliteten fortsatt omtrent like høy, og jeg kan love deg at du ikke går lei før det hele er over, kanskje må du umiddelbart ha en ny runde med plata når siste låt «The One» toner ut.

Liker du musikk som blander amerikana og norsk folkemusikk, har gode melodier, musikere som vet hva de driver med og vakker sang med flere stemmer som smelter sammen, trenger du ikke lete lenger. Morgan Pains debutalbum har alt dette og mer til. Rett og slett en svært tilfredsstillende totalopplevelse. På den øvre siden av terningkast fem. Spill høyt!