Her følger en oppsummering av Gubberocks norske albumfavoritter så langt i år. Ingen rangering, det tar vi seinere. Spilleliste nederst i saken!
Eigil Berg: Stemninger
Mange låtskrivere eldes som god vin. De blir ikke dårligere med årene, men tar med seg levd liv inn i musikken og lager tekster med relevans for deres og dermed også andres liv. Det nye albumet, Stemninger, viser nok en gang at Eigil Berg er en slik låtskriver. Han har passert 75 år, og selv om jeg på langt nær har hørt alt Eigil har gjort, tør jeg påstå at han knapt har vært bedre enn han er på sine siste album. Om det er Eigil Berg som har skrevet tekstene selv, eller om de er skrevet av kameraten Ingvar Hovland, spiller ingen rolle. Dette er sanger formidlet gjennom Eigils hjerte og sjel.
Terje Espenes: Regn ska falle
På de flotte forgjengerne Røtter (2022) og Bondesønn(2024) utforsket Terje fra Dyrøy i Troms og bosatt på Hokksund i Buskerud hvem han er gjennom hvor han kommer fra; forfedre, foreldre og steder. Nå er det kjærligheten som skal utforskes i flere fasetter. Jeg utelukker ikke at dette også er er nytt dybdykk i hvem han er og hva som har formet ham, men nå fra en annen synsvinkel. Regn ska falle er blitt ei vakker, stort sett neddempet og helthetlig viseplate i melodi og tekst uten svake ledd. Nydelige sanger, flott lydbilde. Et album å bli glad i.
Tore Sollien: Ute på rømmen
Mange av Gubberocks lesere husker ham som John Ross, det unge talentet fra Fredrikstad som spiller americana med sterke likhetstrekk med storheter som Bob Dylan og Jerry Leger. Nå tar Tore Ragnar Sollien fram sitt eget navn og gir oss heidundrende og rett fram rock på norsk. Det er nå fristende å sammenlikne Tore Sollien med Villskudd, en gruppe unge musikere fra Innlandet som ga oss et av årets beste album i 2024 og som er albumantuelle også i år. Fandeninvolskheten, tekstene og musikken. Snakker vi et av årets beste norske rockalbum?
Joe Harvey-Whyte & Geir Sundstøl: Langeleik
Geir Sundstøl er kjent som en av Norges fremste multinstrumentalister og produsenter som ikke minst er fremragende på pedal steel. På albumet Langeleikspiller han sammen med en annen pedal steel-gitarist, nemlig den London-baserte Joe Harvey White. De fant hverandre tilbake i 2016 da Sundstøl albumdebuterte med Furulund. I august 2024 møttes de, spilte litt sammen og etter fem dager hadde de plutselig et album. Sundstøl lot sitt sedvanlige fokus på detaljer og fulgte Joe Harvey-Whytes spontane oppskrift.
Ulike klanger, stemninger. Ulike tanker i hodet. Ulike innfallsvinkler for å la tankene forsvinne.
Vakkert.
Stein Torleif Bjella: Velkomen skodde
Stein Torleif Bjella er en nasjonalskatt som treffer på tvers av generasjoner. Med en slags autoritativ ydmykhet tok han rommet i TV2-serien «Hver gang vi møtes», og alle i familien var som oftest enige om at jo, Bjella var aller best. Ofte med utgangspunkt i karakterer fra egen hjembygd Ål i Hallingdal, skriver han tekster og musikk som viser at vi mennesker i bunn og grunn ofte har mye til felles, uansett bakgrunn. Med hans nye album Velkomen skodde befester han sin posisjon.
Albumet er nydelig produsert av Geir Sundstøl, har mange fine melodier og lekre detaljer. Bjella har hentet inspirasjon utenfra, fra Marc Ribot, Daniel Lanois med flere, men han har så mye særpreg i stemme, melodier og tekster med lune rim at det aldri er tvil om at dette er Bjella. Mann lærer alltid litt om menneskene, ja til og med om seg selv, av å høre på Bjella.
Gubberock overvar en særdeles flott konsert med Bjella og band på Kaktusfestivalen i Halden. Les om den her.
Muzzlewhite: Antlers By Sunset
Om jeg må sammenlikne Tore Aurstad og hans band med noen, må det kanskje bli det glimrende Seattle-bandet The Walkabouts. Tores stemme har omtrent like doser Chris Eckman i det bandet, Steve Wynn og Robert Forster over seg. Du får mørke elektriske gitarer, bass og tangenter, og da bør Muzzlewhite være godt plassert i det musikalske landskapet.Det er bare å konkludere med at Muzzlewhite har laget et album i ordets egentlige forstand. En sterk enhetlig samling låter som mange vil ha glede av.
Johanna Demker: Fortune Hunters
Johanna Demker har lang fartstid i norsk musikkliv, og har flere album i bagasjen, også i nyere tid. Jeg må innrømme at jeg ikke har sjekker ut Johannas tidligere album ordentlig. Hennes Fortune Hunters et av de mange album jeg må gi tid, før jeg vet om det er på min side. Jeg vet ikke hvilke flere låter jeg skal trekke fram spesielt, men tittellåten «Fortune Hunters», «Mourning Song» og den ettertenksomme pianodrevne «Stronger» er alle verdt å nevnes. Et veldig, fint og variert album for oss som liker fengende rockelåter og insisterende ballader fremført av et band med stor B og en egenartet artist. Dette albumet skal bli med meg videre!
Krissy Mary: Horror Vacui
La deg bli ført inn i en verden av mystikk, stemninger og særpreg. Innenfor sine rammer viser Krissys Marys folkemusikk sårbarhet, selvstendighet og styrke. Det er få, om ingen andre som lager slik musikk i dag.Selv liker jeg åpningslåtene «The Fire» og «Johnny Silver» samt avslutningslåtene «Picturesight Loneliness» og «The Reader Will See It» aller best, men først og fremst er det helheten som tiltaler meg. Titlene på låtene er poesi i seg selv, og gir inntrykk av et stykke musikk som er gjennomarbeidet på flere plan.
Vilde Bye: Never Nothing
Nær sensasjonelt gode sanger, skrev jeg om den da 20 år gamle Vilde Byes debutalbum Colder fra 2024. Det kan jeg også skrive om oppfølgeren Never Nothing. Mye bra, «Puzzle Piece» med sin antydende elektriske gitar, «Wait For You» og «Because Of You» har alle egenskaper som kan gjøre dem til akkurat din favoritt. Nedstrippet, minimalistisk, gode melodier, små tempovariasjoner, lekre detaljer. Aldri kjedelig. Og når albumet avsluttes med «Petals», er du godt i stemning til å starte på nytt. Jeg opplevde henne med band på Kaktusfestivalen i Halden for få uker siden – sterkt!
Randi Tytingvåg Trio: Lengt
Smykker. Jeg vet ikke om det er riktig å se på Trøsteviser for redde netter, Hjem og Lengt som en trilogi. Det er uansett et særdeles fint knippe album å kunne smykke seg med. Poetiske og vakre album om selve livet. Det høres tilsynelatende så lett ut å lage så gode tekster og varierte og egentlig ganske mangslungne melodier. Å spille så uanstrengt. Deri ligger kanskje hemmeligheten gjemt. Tusen takk!
Jonas Brekke: The Price Of Progress
Det er ingen tvil om at Jonas Brekke med sitt nye album, «The Price Of Progress», har levert et av mine norske favorittalbum hittil i år. Men Brekkes musikk er av internasjonalt format, så Brekke sammenliknes også med The Band og Van Morrisson. Selv synes jeg Ray LeMontagne og svenske Jesper Lindell er like nærliggende om man absolutt må sammenlikne denne originale artisten med andre.
Roy Gudmundsen: Blodspor
Tittelen på Roy Gudmundens nye album, Blodspor, sender tankene i retning av både Blood On The Tracks med Bob Dylan og flere romaner. At Gudmundsen løfter fram «Blodspor» som tittellåt, signaliserer at tekstene på albumet handler om levd liv – om feilsteg, nederlag, sorg og savn. Men også veien videre selv om man ofte går i ring, gjentar seg selv. Med historier om livets spor – om tap og håp, med humor og ettertanke er Roy Gudmunden mer enn solid historieforteller. Resultatet er et album som både berører, underholder og gir lytteren noe å ta med seg videre.
Utan Dom.: När Anders åkte till Moskus
Anders åkte aldrig til Patagonien. Men han reiste til Moskus i Trondheim og spilte inn livealbum der. Anders er én av rollefigurene bandet Utan Dom. bruker når de tar fram sin i indre Anders eller indre Agnes, ja, kall det gjerne deres indre Elling. Sangene og framføringene som er samlet på dette albumet, er en perfekt introduksjon for nye lyttere. Samtidig får vi som har fulgt dem en stund, høre flotte versjoner med mange delikate musikalske detaljer.
Miller Sessions: «Many Tomorrows, One Today – The Betsey Sessions»
Nå foreligger det en ny live-EP fra Espen Langbråten og Miller Sessions. Som jeg skrev da de ga ut albumet «Poet» fra 2023, av de beste norske albumene det året: «Joaguin Miller (1841-1913), dommer, kokk, hestetyv, redaktør og poet. Slik omtaler mannen bak prosjektet, Espen Langbråten, Joaquin Miller. Langbråten fra Østfold, med bakgrunn fra blant annet bandet Helmers Hage, er så fascinert av Miller at han like gjerne har tonesatt flere av diktene til Miller og skapt en forestilling med ville historier og sanger om den glemte poeten. Han ønsker at flere må få øynene opp for Miller!»
Live- EP-en har så langt jeg kan se med fem av låtene fra «Poet», i tillegg til «The Birds And The Bees». Gode sanger og gode historier i en stemningsfull setting. Sett på EP-en som er spilt inn på turné i det store utland, og gled deg til et nytt studioalbum som skal være klart om ikke alt for lenge!
Villskudd: Intet er forgjeves
Gubberock kåret Villskudds forrige album «Det kommer til å regne snart» til 2024s nest beste norske album. Samme år så jeg dem også gjøre en sterk oppvarmingsjobb for Jerry Leger. Nå er de ute med et nytt album, denne gang produsert av Kjartan Kristansen. Med «Ingenting er forgjeves» er den unge gjengen fortsatt vitale og interessante. God rock ikke så langt fra DumDum Boys. Jeg skal høre mer på dette albumet!
Erlend Ropstad: Like sant som alt annet
Det hviler en tilbakelent tilfredsstillelse over denne EP-en. Til og med den vakre «Vannspeil» med refleksjoner over et forhold som manglet kjærlighet. I en av sangene synger Erlend om morgener der uroen sitter som en klo i magen. Denne EP-en kan hjelpe deg med å finne den store roen, om så bare for de 22 minuttene EP-en varer. Så da konkluderer jeg på språklig sett kjedeligste måte. Erlend Ropstads EP Like sant som alt annet er utrolig fin!
Levi Henriksen & Babylon Badlands: Sverige
Min barndoms sommer var drømmen om Sverige. Neida, ikke bare drømmen om Sverige. Men det også. Levi Henriksen & Babylon Badlands gir meg noe av drømmen tilbake. Det bør være skussmål godt nok fra en som sjelden tar frem terningkastene. Levis far – eller var det én av Levis romanfigurer – hoppet på ski, og Levi er glad i hoppmetaforer. Om skihopperen Torgeir Brandtzæg, Guy Clark, Hank Williams eller selveste Jesus sa det best – for å være litt kryptisk – er ikke så viktig. Men på dette albumet hopper gjengen langt og står med et flott nedslag.
Spilleliste
https://tidal.com/playlist/1acd1a8e-9ddc-49ce-b386-ff90a376e06c
Gubberock 