Terje Espenes: Regn ska falle (album 2026)
“Ho hadde reist der ifra en tidlig vår, og regnet falt på hennes hår“
Man må ta kjærligheten når den er der, drar man fra den, kan den være borte når du vender tilbake. Dette er én av flere innsikter på Terje Espenes’ nye album, Regn ska falle.
Gubberock har tidligere omtalt både album med Terje Espenes band Jack Stillwater og tre av hans soloalbum. Nå er hans fjerde soloalbum ute, og Gubberock er på ballen. Overgangen fra Jack Stillwaters enegelskspråklige musikk til nære viser på nordnorsk har gått helt sømløst. Likevel fremstår hans tre norskpråklige album som et såpass tett og enhetlig prosjekt at dette likevel er noe eget.
På de flotte forgjengerne Røtter (2022) og Bondesønn (2024) utforsket Terje fra Dyrøy i Troms og bosatt på Hokksund i Buskerud hvem han er gjennom hvor han kommer fra; forfedre, foreldre og steder. Nå er det kjærligheten som skal utforskes i flere fasetter. Jeg utelukker ikke at dette også er er nytt dybdykk i hvem han er og hva som har formet ham, men nå fra en annen synsvinkel. Om han da skriver om egne erfaringer og gjør dem universelle eller skriver om andres erfaringer og gjør dem til sitt eget, er da helt underordnet for denne lytteren.
Musikerne på Regn ska falle er omtrent de samme som på Bondesønn og Røtter og som på konserten jeg fikk oppleve med Terje Espenes for halvannet år siden. Terje på sang og gitar, Eivind Kløverød på perkusjonsinstrumenter, Terje Johannesen på mange ulike gitarer og trompet og Lars Endrerud på strengeinstrumenter og tangenter. Georg Storhaug har produsert også dette albumet. Dette låter storslagent, stemningsfullt og nært på en gang.
Åpningen på «Regn ska falle» trekker oss rett inn i albumets stemning. En nydelig sang som fargelegges blått av en vakker trompet – den trompeten skaper mye fin stemning på dette albumet – og forsiktige trommer blant annet.
Terje forteller at «Så fin du e» er skrevet som en personlig og varm hilsen til kona Marthe, og tar for seg de små, ekte øyeblikkene som preger et forhold over tid. ”Eg har sedd deg i hverdagsklean,
og eg har sedd deg bak kvitt slør“. «På skuldra en gitar», er videre en personlig og varm hyllest til en lokal helt som inspirerte Terje til å plukke opp gitaren. Jeg har ikke så mange adjektiver å bruke utover at dette er veldig fine sanger, men den inderlige «Så fin du e» er aller best!
«Om du ser ho i kveld» er tekstmessig en fetter av Mickey Newburys «If You See Her» og Bob Dylans «If You See her, Say Hello». Det handler om å komme videre i livet, vil jeg tro, etter at man har gått hver til sitt, uten å måtte ta med seg bitterhet som en tung ballast.
Samlet er dette blitt ei vakker, stort sett neddempet og helthetlig viseplate i melodi og tekst uten svake ledd. Nydelige sanger, flott lydbilde. Et album å bli glad i som avsluttes på fineste og mest positive måte med «Dans med meg». Da har du allerede hørt finurlige «Lovløs mann», «Hjerta som brant» og «Følge vinden dit han bær». Da er alle nevnt, det fortjener de.
“Hold om meg, Kjære hold om meg, Du e den som føles som hjemme“. Ja, sånn er det for noen av oss, heldigvis, og da kan man ikke be om mer!
Gubberock 