John Hiatt solo i Oslo Konserthus 22, juni 2026
Oslo Konserthus skinner som best når det presenterer akustisk musikk, og lyden av stemme og gitar er helt upåklagelig der jeg sitter godt plassert på åttende rad når John Hiatt muligens gir sin siste konsert i Oslo. Det er dog mulig å pirke borti at stemmen til Hiatt har vært enda bedre og råere enn særlig på de første låtene. Men 73-åringen låter fortsatt som John Hiatt!
Sist jeg så John Hiatt var for over 20 år siden med band på Rockefeller. Jeg mener å huske at det den gang ble litt vel mye av det gode. I går ble det kanskje litt lite. Noen av sangene hadde naturlig nok vært enda bedre med band. Tidligere i år så jeg 84-årige Paul Simon som også har redusert stemme og noen hørselproblemer. Sammen med er stort band gjorde han sine alderdomstegn til en styrke. Det lyktes ikke John Hiatt alene med i samme grad. Og det kunne man heller ikke forvente.
Publikum var stille og tok varmt i mot denne flotte, og nå litt lutryggede artisten. Scenen var kledd med en gitar han ikke brukte, en Ipad han ikke så så mye på og et lite bord med drikke og munnspill. Enkelt og pent.
Jeg har ikke et nært forhold til alle Hiatts låter, men utover i den 95 minutter lange konserten kom flere og flere av mine favoritter, selv om jeg gjerne skulle byttet bort noen av sangene han spilte mot enda flere låter fra mine favorittalbum med ham Leftover Feelings (2021)– tenk at det albumet allerede er 5 år gammelt – Slow Turning (1988) og Dirty Jeans And Mudslide Hymns (2011). «Tittelsporet» fra sistnevnte, «Adios To California» var nok det absolutte høydepunktet for meg i går, men versjonen av «Tennesee Plates» fra Slow Turning var også sterk, og på «Mississppi Phone Booth» fra Leftover Feelings spilte han gitar nesten som samarbeidspartner Jerry Douglas.
John Hiatt krydret konserten med en rørende hyllest til kons gjennom 40 år og med historier som seg hør og bør i dette formatet. Størst inntrykket gjorde nok historien om hans «kriminelle» løpebane og biltyveri som unggutt, en historie som resulterte i sangen «Thunderbird».
Senere denne natten skulle Norge slå Senegal i fotball-VM i New Jersey. Vi kortet ned ventetiden med John Hiatt og sanger som «Memphis In The Meantime». Det ble trivelig, til dels meget trivelig, men dette var ikke kvelden for magi i Oslo Konserthus. Terningkast 4, som du skjønner.
Du finner settliste her. Nå spiller jeg hele Dirty Jeans And Mudslide Hymns. Saker!
Gubberock 