Eigil Berg: Stemninger (album 2026)
Mange låtskrivere eldes som god vin. De blir ikke dårligere med årene, men tar med seg levd liv inn i musikken og lager tekster med relevans for deres og dermed også andres liv. Det nye albumet, Stemninger, viser nok en gang at Eigil Berg er en slik låtskriver. Han har passert 75 år, og selv om jeg på langt nær har hørt alt Eigil har gjort, tør jeg påstå at han knapt har vært bedre enn han er på sine siste album. Om det er Eigil Berg som har skrevet tekstene selv, eller om de er skrevet av kameraten Ingvar Hovland, spiller ingen rolle. Dette er sanger formidlet gjennom Eigils hjerte og sjel, man tviler aldri på det.
En samtale. Men det blir noen ord før vi vender tilbake til den nye plata. Da jeg var så heldig å få besøk av Eigil Berg, kunne han raskt fortelle meg at han også hadde vært på konsert med Paul Simon i København nylig. Vi er selvfølgelig enige om at det var en stor opplevelse. Og da er det ikke så farlig å ha besøk av en stor legende, vi snakker da samme språk.
Like mye som at han fortalte om det nye albumet Stemninger, ble vi sittende et par timer å snakke om felles musikalske helter. Paul Simon, ja, Men også Bob Dylan, Neil Young, Leonard Cohen, Tom Waits, Nick Cave og mange flere.
Eigil hadde en «nesten-opplevelse» av den aller første Leonard Cohen-konserten i Norge. Selv var han på spillejobb men sendte kjæresten til den legendariske konserten da brannalarmen gikk på Chateau Neuf og da Cohen avsluttet konserten på gressplenen utenfor. Men under den legendariske konserten med Neil Young og Crazy Horse i Ekeberghallen i 1976 var han til stede. Da hadde han forlangt spillefri!
Når jeg leser i den kritikerroste boka hans, I musikkens tjeneste, som han generøst gir meg før han går, skjønner jeg at i tillegg til å kunne minst like mye om mine favorittartister som jeg gjør selv, har han en enorm oversikt over utrolig mye som har rørt seg i musikkens verden over minst 70 år. Eigil –vi snakker litt om musikere vi er på fornavn eller etternavn med – er ikke av de artistene som lager musikk, fremfører den og lar det være med det. Eigil bryr seg, interesserer seg. Og siden han i vår hyggelige, og for meg lærerike samtale, stadig kom inn på mange av mine favorittartister, opplever jeg at han kanskje hadde forberedt seg litt på hvem han snakket med og mine interessefelt. Hans egen lange historie i musikkens tjeneste både som soloartist, med Morgans og New Jordal Swingers og ulike sentrale verv i norsk kulturliv snakket vi ikke så mye om. Det må bli en annen gang. Og da må vi også snakke om Randy Newman og Mickey Newbury!
Før han drar, spør jeg om jeg kan ta bilde av ham ved pianoet i huset vårt. Han setter seg og spiller litt. Et fint minne å ta med seg, Eigil Berg har spilt på pianoet vårt. Noen bryr seg ikke om slikt; jeg tillater meg å samle på slike opplevelser.
Albumet Stemninger med etterklang og refleksjon. Eigil ville denne gangen utforske hva som skjer med sangen når man lar dem stå nakne i et rom bygget for etterklang, refleksjon og nærvær, som han sier. Albumet ble derfor spilt inn i Kulturkirken Jakob, et sted som passer som hånd i hanske for Egils visjon for hvordan han skulle skape disse stemningene. Nakent ja, men ikke strippet for musikalske godbiter.
Mange av Norges fremste musikere. Grunnstammen på de fleste sangene er Eigil stemme og piano og Terje Gewelt på bass. Så spiller Anders Engen og Rune Arnesen på trommer på flere spor, og Lasse Hafreager spiller orgel og Jørun Bøgeberg spiller bass på et par låter hver. Bendik Hofseth løfter oppbruddsangen «Forbi» til et nytt nivå med sin særegne saksofonsolo.
Dette er nært og til tider avkledd, men med flere av Norges fremste musikere på plass, er det også mye krydder å glede seg over. Og én av de fremste eksponentene for musikalsk krydder i norsk musikk i dag er Geir Sundstøl. Eigil Berg framsnakker alle musikerne som bidrar på albumet, og han gjør ikke noe unntak for Geir Sundstøl. Med rette trekker han fram Sundstøls evne til å sette set inn i andres visjoner og yte bidrag for å oppfylle dem. Jeg tror han brukte ordet magi om Sundstøls egenskaper. På Stemninger spiller denne multiinstrumentalisten gitar og munnspill på flere av låtene. Legg merke til ham på blant annet «Det er sånn det er».
Eigil har produsert albumet selv, men nevner også hvor viktig tekniker Bård Ingebrigtsen har vært for sluttproduktet. Jeg sitter med en praktfull LP som har tekster og bilder. Som så ofte før står Bjørn Kulseth bak omslagsdesign.
Eigil står bak alle melodiene på albumet. Så er det også en instrumentallåt, Eigil alene bak piano på «Tangentlek». Det er umulig ikke å like den!
Tilbakeskuende og filosoferende tekster. Eigils to foregående album, Skygge og som (2022) og Bokhyllest (2025), er tidligere omtalt i svært positive ordlag her på bloggen. Som på disse albumene, og flere til, er mange av tekstene på Stemninger skrevet av Eigils samarbeidspartner Ingvar Hovland. Hovland har skrevet åtte av dem, og Eigil har skrevet de tre øvrige. Men som du har skjønt, tekstene kommer fra omtrent samme sted om det er Eigil eller Ingvar som står bak dem.
Teksten på «Solnedgang for Løkka» er skrevet av Eigil selv og skuer tilbake på oppveksten på Keyserløkka i Oslo. Original og flott pianoåpning før Eigil starter å synge! Åpningslåten «Hjertelos» kan være til en avdød venn eller mor eller far som fortsatt er med og viser vei. På «Så vakker du var» føyes det til ”Så vakker du er“. Livet lever videre. Før ikke regnskap over livet, forteller Eigil og Ingvar meg på et av albumets raskeste spor, herlige, «Tell ikke elskere». Vel, det kan av og til være vanskelig for en økonom. Andre tekster er mer filosoferende om hva et menneske er og hva som gjør livet verdt å leve.
«Bare fordi vi bryr oss», gjør spesielt sterkt inntrykk. Det er lett å bli apatisk når verdens konflikter herjer rundt oss og forskere kan fortelle oss at hjelp kommer i gale hender. Men ”Fordi vi fremdeles bryr oss//Gjør vi i blant noe viktig“. La ikke handlingslammelse stoppe oss! Teksten har gode rim som sammen med orgel og gitarer fremhever den fine melodien. En stor favoritt!
Jeg må også trekke fram den drivende «Vi danser som før». En leken godbit der også Stian Carstensen spiller trekkspill. Dette er også et av flere eksempler på at Eigil synger på en måte som understreker teksten. «Det du ser» er et annet eksempel der Eigils fraseringer gir en ekstra dimensjon til sangene.
Rikt og stemningsfullt album. Dette albumet er rikt både når det gjelder melodier og tekster. Samtidig er vi nær Eigil og hans vokal. Jeg er veldig glad for at Eigils piano er i førersetet og skaper mange av stemningene samtidig som alle musikerne belønner at du lytter og ikke bare hører. Dette er et album som fungerer på flere plan. Eigil Berg har slippfest for albumet på Herr Nilsen 25. mai. Vær der om du har mulighet! Du kan stole på Eigil Berg.
Gubberock 