The Anti-Music Bonanza – Shangri-La (album 2023)
Nytt album fra The Anti-Music Bonanza. Låtskriver og vokalist Roger Græsberg er også kjent for sitt countryband med norske tekster, Roger Græsberg og Foreningen. The Anti-Music Bonanza består av Roger Græsberg – vokal, akustisk gitar, elgitar, perkusjon og kor; Thomas Mårud – elgitar; Krister Skadsdammen – steelgitar, elgitar og mandolin, Morten Andreassen – bass, Tony Karlsen – trommer og Andréas Brithanus Aarskog – piano og orgel. Albumet er spilt inn av Kenneth Storkås i Silence Studio februar 2020. En flott gjeng!
Overskuddsprosjekt. Roger forteller at The Anti-Music Bonanza er et rent overskuddsprosjekt som har blitt holdt i live av at de er husband på Audunbakken, en årlig festival i Odalen. Kjernen i bandet er så glad i å spille sammen at de alltid har flere prosjekter gående – fra Foreningen til et reint Rolling Stones-tributeband. Roger forteller videre at Anti-Music Bonanza er en ventil for å spille høyt og ha det gøy.
Nye og gamle låter. De fem første låtene er nye, og de siste fem er gamle. I tillegg er det to bonusspor. Roger forteller at de nyskrevne låtene handler mye om forholdet mellom noe gammelt og noe nytt. Det skal ha vært moro å sette disse opp mot hverandre og få bandet til holde det sammen.
Dette prosjektet handler jo mest om overskudd og spilleglede, og jeg tror vi har klart å få til noe som i tillegg har noe på autentisk på hjertet. – Roger Græsberg
Og gøy er dette! Shangri-La oser av overskudd og spilleglede. Bandet skal være inspirert av artister som Faces, Wilco, Rolling Stones, Daniel Johnston og Giant Sand. Selv synes jeg også jeg hører litt Ian Hunter i stemmen til Roger. Albumet begynner med «Down And Dirty», en låt – og et piano – det svinger ordentlig av. Og er det gitaren som lager de tøffe lydene? Teksten handler om at man kanskje ikke er ung og lovende lenger. Festen kan likevel starte! Og den fortsetter med fengende «The Graveyard Shift», en låt der teksten ikke nødvendigvis er like festlig. Men når låt nummer tre er godt i gang, så er jeg usikker på om jeg er på konsert og står og tramper takten og digger på mitt vis, eller om jeg er på en biltur på landeveien, fortrinnsvis i de dype skoger, der musikken er eneste følgesvenn.
Rock ‘n’ roll. De fem nye låtene er hele veien fengende og rock ‘n’ roll. Flerrende gitarer, orgel og av og til et Jerry Lee Lewis-piano: Hør på én av mine favoritter på albumet, kanskje den råeste og aller beste av låtene på albumet, «Duct Tape Heart». Som det svinger: klarer du å sitte i ro når du hører den låten, er du god!
Country. Så går vi over i albumets del med eldre låter. Det innledes med steelgitaren til Krister Skadsdammen – én av Norges beste på dét instrumentet. Låten er «Curly Hair», og den roer ned; albumet blir mer country fra og med denne låten. «Curly Hair» er ikke albumets beste låt, men dog. «The Movie Of My Life» – som trenger en lykkelig slutt – roer ytterligere ned, og er albumets kanskje peneste låt. Igjen er steelgitaren sentral. Låten har også noen fantastiske pianodetaljer, så hør gjerne litt ekstra etter når du lytter til denne flotte låten. Uten å ta for meg alle sangene på albumet, kan jeg love at det også herfra og inn er fine låter, låter som fortsatt er mer «dagen derpå-låter» enn den heidundrende starten. På låten med den litt klisjéaktige tittelen «Johnny Guitar» får bandmedlemmene briljere vekselvis, litt rufsete gitarer her, nesten trommesolo der, og piano. Når man har samlet en så dyktig gjeng med musikere, er det fint at man gir rom for lekre musikalske krumspring, også i de litt seigere låtene.
Fengende. På noen av låtene tar jeg meg i å lure på hvilke eldre låter de minner meg om – fine «Blue Times», anyone? – men det er ikke så viktig. Prosjektet gir seg da heller ikke ut for å være nyskapende. Nei, dette er moro med et glimrende band – og vokalist – som spiller fengende låter! Jeg trengte et slikt album nå.
Krister Skadsdammen.
Gubberock 