Jerry Leger – Nothing Pressing (album 2022, tilgjengelig på LP gjennom bigdipper.no)
21. april: Oslo, Krøsset
22. april: Ringebu, Arnemoen Gard
23. april: Trondheim, Moskus (kun få billetter igjen)
Spotify kunne et par år på rad fortelle meg at Jerry Leger var den mest spilte artisten dét året. Med en solid rekke album som går tilbake til 2005, har han gitt meg mye å glede meg over, enten han presenterer, rockeren, popartisten, punkeren eller folk- og countryartisten i seg. Nå er han igjen plateaktuell, og i april er han i Norge med bandet The Situation! Jeg anbefaler deg sterkt å stifte nærmere bekjentskap med denne flotte artisten! Ett av mine musikalske høydepunkt de siste to årene var en åtte minutter lang online fremføring av sangen «John Lewis». I en liten samtale jeg hadde med Jerry forleden lovet han meg – denne gangen (nesten) upppfordret – å spille nettopp den låten i Oslo 21. april!
«And I got nothing pressing
Taking up my time
You got into the country
Now I’m bored out of my mind»
Åpnings- og tittellåten på Jerry Legers nye album «Nothing Pressing» kunne vært en kommentar til livet under den to år lange pandemien, men den er skrevet i forkant av den. Likevel tror jeg albumtittelen sier noe om Legers – og mange av oss andres – liv de siste to årene. Ikke for det; Leger har på sedvanlig vis vært produktiv også de siste to årene. Hans forrige ordinære album, det svært fengende «Time Out For Tomorrow» – også det en tittel som i ettertid er passende – ble utgitt til flotte kritikker i 2019, og skulle vært promotert blant annet gjennom en Europa-turné. Slik gikk det jo ikke. Istedet fant Leger fram gamle ubenyttede låter fra det siste tiåret og lagde en nedstrippet soloplate spilt inn i leiligheten i Toronto, «Songs From The Apartment». Til tross for den spartanske innspillingen bar Legers særpregede stemme og vekselvis gitar og piano de flotte låtene på en god måte, og plata er riktig fin! I fjor høst ga Leger også ut et album gjennom sitt alter ego, Hank Holly, i sideprosjektet The Del Fi’s, en til dels fin, men også litt variabel plate. I 2020 ga han ut ei poesibok.
Som Jimmie Rodgers før ham
På åpningslåten «Nothing Pressing» møter vi den litt ensomme og forlatte folkartisten som på samme måte som Jimmie Rodgers for nesten 100 år siden syngers ut sin smerte. Litt hjelp får Leger av Michael Timmins’ ukulele, men ellers sårt og ensomt. Leger har fire-fem slike låter på det nye albumet der han fremfører låtene så godt som alene, og der han fremstår nakenog sårbar. På et tidspunkt ville Leger droppe disse låtene og gå for er fullt band-prosjekt, men produsent Michael Timmins, kjent fra Cowboy Junkies, mente han burde holde fast ved det opprinnelige prosjektet. Og det er jeg glad for!
På flere av låtene hører vi altså stort sett bare Leger. På andre låter har han med seg bandet sitt, The Situation, med Dan Mock på bass/vokal, Kyle Sullivan på slaginstrumenter samt gjesteopptredener fra den gamle samarbeidspartneren Tim Bovaconti på pedal steel og Angie Hilts på vokal.
Og allerede på låt to, den sterke «Kill It With Kindness» får vi en rocker med fullt band. Utrolig nok er låten på bare vel to minutter, men i løpet av den tida blir vi servert en fengende låt med sterk tekst og heftige gitarer med mer. Som på flere av låtene på albumet, møter vi en Leger som er åpen om alkoholmisbruk og psykiske utfordringer. Låten kunne gjerne tatt seg tid til enda mer gitarøs!
Deretter blir det folk, country og rock om hverandre. «Underground Blues» skiller seg ut som den litt odde sangen, med et interessant lydbilde som ligger litt på siden av de øvrige. Rockeren «Have You Ever Been Happy?» med smakfull bakgrunnsvokal fra Angir Hilts og herlige trommer og gitarer er et annet høydepunkt. Gleder meg til å høre denne på konsert! Gode formuleringer som: «Something made me laugh – but the punchline was me», får latteren til å sette seg i halsen, men først og fremst er dette en glad låt!
Savnet av en nær venn
For vel ett år siden mistet Leger brått en nær venn. Leger forteller at det har påvirket albumet på ulike måter som den flott produserte countrylåten «Reckluse Revisons»: «So we don’t play anything hard, just cowboy songs we know by heart». Nydelig munnspill som sender tankene i retning Neil Youngs country-rocklåter. Sentralt på dette 11 låter lange albumet finner vi albumets kanskje beste låt. Det krever trolig en stor dose mot å gi ut en låt som «Still Patience». En intim akustisk låt med gitar og piano sentralt i lydbildet. Leger forteller at låten handler om hvordan han håndterte – og ikke håndterte – sorgen etter bestekameratens død. Han synger om å drikke alene, og om å bare gå tur rundt kvartalet for å slippe ut gråten som presser seg på når leiligheten oppleves klaustrofobisk. Sterk! Leger forteller meg at låten er fra et sted ganske dypt inni ham selv:
«Still Patience is from a place pretty deep inside. I don’t think I realized what I was writing about. I was writing to distract myself from reality but I think I just subconsciously opened myself up.»
Jerry Legers mest modne og selvreflekterende album til nå
Den siste låten «Protector» sender på mange måter sender tankene tilbake til åpningslåten «Nothing Pressing». Leger alene med gitaren og litt backingvokal. Nakent og sårbart om å trenge beskyttelse mot seg selv når det røyner på. «Protector» avslutter samtidig Jerry Legers mest modne og selvreflekterende plate! Og når jeg har albumet på repeat, opplever jeg samtidig at åpningslåten «Nothing Pressing» får en ny mening, og nå er det ikke lenger pandemien som kommer fremst i pannebrasken. Albumet har flere lag. Det gjenstår å avdekke flere av dem. Alt er ikke trist, selv om albumet kan ha fungert som en renselse for Jerry. Leger i et nylig intervju:
«It could be very helpful for a lot of people – it’s one of those records that I would go to for a different type of comfort. I need to know that other people are going through all these crazy feelings too.»
Jerry Leger er for meg av de aller mest interessante låtskriverne de siste 20 årene. Ta gjerne en lytt også på tidligere utgivelser! Vi sees på konsert i Norge i april!
Gubberock 