Roy Lønhøiden – Fra hånd til munn (album 2022)
«Jeg hører toget i natta
Det hviner og går i mot sør
Vinden har løyet og lagt seg
Jeg hører toget som før»
– Roy Lønhøiden
Det er neppe tilfeldig at togskinner pryder omslaget på Roy Lønhøidens nye album, «Fra hånd til munn». Tog har en beroligende lyd samtidig som nettopp tog har den egenskapen at selv om man er i bevegelse – på reise – faller man til ro. På låten «Jeg hører toget i natta» ønsker jeg-personen at lyden av tog skal følge ham helt til han dør. På noen låter drives låtene framover av en rytmeseksjon som får meg til å tenke på nettopp tog. På andre låter tar elva togets rolle. Låtene på albumet handler ofte om det Roy kaller hverdagsmennesker, mennesker som møter motgang, men som kjemper seg videre. Mennesker på rastløse reiser – bokstavelig og i overført betydning – etter tapt kjærlighet og ro i sjelen.
Lyden av Tore Blestruds gitarer
Albumet åpner og slutter med to små instrumentallåter, «Sidespor 1» og «Sidespor 2», joda togmetaforer her også. De spilles som seg hør og bør av gitarmagiker Tore Blestrud som har laget dem. Albumet er også produsert av Blestrud, noen låter i samarbeid med Bjørn Haglund. I tillegg til Roys stemme er på mange måter Blestrud og andres ulike gitarer – akustiske og elektriske, steel gitar m.m.– lyden av dette albumet.
Men det er flere som bidrar; nevnte Bjørn Haglund spiller trommer og også gitar på noen låter, Ivar Brynildsen spiller bass og Elin Moen Rusten korer nydelig. I tillegg bidrar Gunnar Sylthe på tangenter på er par låter. Et sterkt lag!
Roy Lønhøiden platedebuterte i 1994 med bandet Peyton Place. I 2004 lagde han sitt første album på norsk som soloartist; «Det Ensomme Landet». Siden har det blitt flere gode album og Spellemann-nominasjoner til mannen fra Kongsvinger-traktene.
Gjendiktninger
Roy Lønhøiden har på tidligere album hatt med norske gjendiktninger av folk som Townes Van Zandt, Rodney Crowell og Bob Dylan. På årets album har han – blant annet i samarbeid med Sigbjørn Nedland – laget norske gjendiktninger av sanger av blant andre Billy Joe Shaver, Blaze Foley og John Scott Sherill. Har du ikke hørt låtene før, vil du tenke at Roy har laget dem selv. Så bra er Roys egne sanger, og så godt passer sangene inn. Og som en liten kuriositet stjeler Roy ei verselinje fra Bob Dylan på årets plate. Du kan jo se om du finner ut hvilken. Jeg kan jo røpe at låten begynner og avsluttes med denne linja.
Poetiske skillingviser
På albumet er det en nyinnspilling av sterke «På Drift», en låt som også ble utgitt på «Sanger fra skogen» (2006). En låt om nettopp det; å være på drift og å savne det som var. En nydelig versjon av en fantastisk låt:
«Du kan aldri reise langt nok bort
For å glemme det som var
Jeg kjenner ditt indre
Hver tanke som du har»
«Vinden ved Varalden» er inspirert av Roys onkel. Roy synger hans historie i poetisk språkdrakt, og som på så mange låter på albumet setter Ellen Moen Rustens stemmeprakt en ekstra spiss på låten. Et annet høydepunkt på albumet er «Billy». Roy forteller til Kulturplot at det er en sang han har tenkt på over tid, og at den er basert på møter med en mann han kjente da han bodde i Sverige. – «Den er som en moderne skillingsvise». Og begrepet «moderne skillingsviser» synes jeg er et begrep som passer på Roys musikk. Om det er stemmen, dialekten eller låtene skal være usagt – trolig en kombinasjon – men Roy viser oss at grensen mellom countrymusikk og skillingsviser kan være hårfin. Kanskje er det lydbildet som denne gangen også sender tankene i retning av Ry Cooder og hans musikk til Wim Wenders film «Paris, Texas», kanskje er det tematikken i låtene. Nettopp Ry Cooder er blant låtskriverne bak sangen «Over elva».
Fortjener mange lyttere
En solid helhet. Låtene, lydbildet, tekstene. Det skulle ikke forundre meg om Roy Lønhøiden får en ny Spellemann-nominasjon, eller for den saks skyld vinner prisen. Så bra er denne plata! Som skapt for høstkvelder.
Den nær religiøse «Falne engler» – opprinnelig skrevet av Billy Joe Shaver – gir håp om sjelefred og oppreisning for mange av Roys slitere, en trøstende låt som nesten avslutter albumet, før siste «Sidespor»:
«Det står skrevet i skriften
Om en ørn som har blitt svak
Den får nye fjær og styrke
Og blir gjenfødt ung rak
Når den slår ut sine vinger
Stolt og mektig svever frem
Vi vil fly med ørnens vinger
Falne engler flyr igjen»
