Lucinda Williams hyller Tom Petty

Lucinda Williams – «Runnin’ Down A Dream: A Tribute To Tom Petty» (Album 2021)

Jeg var nok litt skuffet de to første gangene jeg hørte Lucinda Williams nye tributeplate til Tom Petty. Jeg måtte restarte, og da gikk alt så meget bedre.

I fjor høst gjennomførte Lucinda Williams sin Lu’s Jukebox livestream-serie til støtte for uavhengige musikksteder. Serien inneholdt seks livekonserter i studio der Lucinda Williams spilte låter av andre artister. Hele konserter var blant annet viet artister som The Rolling Stones og Bob Dylan. Nei, jeg fikk ikke med meg noen av dem.

Første konsert i serien foreligger nå på plate: «Runnin’ Down A Dream: A Tribute To Tom Petty». Konserten ble holdt 22. oktober i anledning det som ville vært Tom Pettys 70-årsdag to dager tidligere. Tom Petty døde i oktober 2017.

Jeg tilhører ikke de største Tom Petty-kjennerne og har et relativt overfladisk forhold til utgivelsene hans. Samtidig har jeg jo nødvendigvis hørt mange av låtene på denne tributeplata. Johnny Cash’ versjoner av «Southern Accents» og «I Won’t Back Down» har vært viktigere for meg enn Tom Pettys egne. Kanskje var det noe av problemet; jeg både kjente og ikke kjente disse låtene.

Jeg lagde meg derfor en spilleliste med Tom Petttys egne versjoner av låtene Lucinda Williams hadde valgt ut. På den måtene fikk jeg Tom Petty ordentlig fram i bevisstheten, og slik ble det faktisk enklere å forholde meg til Lucindas versjoner. Hobbypsykologene blant dere har kanskje et navn på fenomenet.

Og dette er tøff gitarbasert rock slik Lucinda Williams presenterte oss for på fjorårets sterke «Good Souls Better Angels». Den gangen het det på albumcoveret at det soniske landskapet var inspirert av Neil Youngs «Ragged Glory» (1990), og da tenker jeg vi kan si dette denne gangen også. Som den gangen er Stuart Mathis’ rufsete gitarer og herlige soloer svært viktig for lydbildet. Trommene til Fred Elthringham ligger ikke langt etter de heller. Noen mener Lucinda de siste årene har hørtes matlei ut, jeg synes hun synger bedre og bedre! Jeg synes nok dette låter minst like mye studio som live, og det er utelukkende positivt ment. Dette er ei plate som bør spilles høyt, jeg spiller den når jeg er alene i stua.

• 

• 

Første side av denne tresides LP’en er nok aller sterkest med åpningslåtene «Rebels» og «Runnin’ Down A Dream». Deretter roer «Gainesville» – hjembyen til Petty– det hele litt ned. Det er selvfølgelig å overdrive for den herlige støyen er aldri langt unna. Jeg har nok ikke fått riktig alle låtene på side 2 og side 3 på plass enda, men det går seg nok til! De nevnte «Southern Accents» og «I Won’t Back Down» kommer i fine versjoner, men når nok ikke opp til originalene og Johnny Cash sine versjoner, men det skal da også noe til. «A Face In The Crowd» og «You Wreck Me» er i ferd med å bli nye favoritter, mens «You Don’t Know How It Feels» er et eksempel på en låt som ikke sitter helt enda. Plata avsluttes med en låt hun skal ha skrevet til Tom Petty og en annen avdød venn: «Stolen Moments». Som Stuart Mathis briljerer!

Denne tributeplata gjør akkurat det den skal: den fungerer på egne premisser, og den får meg mer interessert i Tom Pettys musikk. Mye herlig gitar der også! Og om du hører spillelista under, kan du med unntak av at siste låt mangler, høre låtene i samme rekkefølge som på Lucindas plate, men i Tom Pettys versjoner.

Snart kommer konserten som var viet Bob Dylan på plate. Den skal være bra, sies det fra informert hold. Bare å glede seg!

Bilder: Plateomslaget.

Oppdatert og korrigert 27. april.