Jerry Leger og Neil Young!

(An English edition of this article here)

Jerry Leger – Songs From The Apartment (album, 2020/2021)
Neil Young – American Stars ‘n Bars album (album, 1977)

Gubberock har kapret selveste Jerry Leger fra Canada til å skrive om et album av en annen canadier, Neil Young. Men først noen ord om den nye vinylen, «Songs From The Apartment» av Jerry Leger. Jerry Leger er for tiden en av de aller beste låtskriverne, og hans sjelfulle stemme blir gjenkjent umiddelbart. Jerry Leger nyter stor respekt blant låtskriverkolleger. Ron Sexsmith er både fan og kamerat, og Michael Timmins fra Cowboy Junkies har produsert hans siste album. Til tross for at jeg har flere av hans album på LP, var Jerry den artisten jeg strømmet oftest i fjor.

Jeg har ikke spurt Jerry, men jeg tenker meg at Jerry er født til å reise, treffe nye og gamle venner. En litt rastløs sjel. Så da verden stengte ned for litt over ett år siden, og han skulle vært på vei til en Europaturné, må det nødvendigvis ha vært et stort slag, også for ham. Han skulle promotere det siste studioalbumet. «Time Out For Tomorrow» (2019), og sjelden har vel tittelen på ei plate vært mer passende. Men han gjorde selvfølgelig det beste ut av det: For ett år siden holdt han sju onlinekonserter, sju kvelder på rad. Opptellingen viste at han hadde i løpet av disse kveldene hadde spilt 71 forskjellige egne sanger og 14 coverversjoner. Ingen kvelder var like. Herlige historier om egen og andres musikk. Dette sier noe om spennvidden i hans kunstneriske virke.

Omtrent samtidig spilte han inn albumet «Songs From The Apartment», en low-fi innspilling fra leiligheten. Jerry alene med gitar eller piano. I sin anmeldelse under skriver han at artister som Neil Young og Bob Dylan kan lykkes med underproduserte album. De har låtene og lidenskapen som skal til. Man kan trygt legge til at Jerry Leger med «Songs From The Apartment» beviser at han inngår i denne eksklusive klubben. Låtene på albumet er egentlig tiloversblevne fra tidligere plateinnspillinger. Og bare dette sier ganske mye. «You & Louise», «Poor Man’s Farewell og «Katie Come Back» har slike forsiktige, men insiterende kvaliteter at for meg er det nærliggende å tenke på låter som «The Bridge» og «Journey Through The Past» med nettopp Neil Young. I disse dager er vinylutgaven av plata ute, og den har også et bonusspor som er omtrent i samme klasse, «Sweep It Under The Rug». Neida, de øvrige 7 låtene er ikke helt borte de heller, for å si det forsiktig. 

Jerry Leger har gitt ut album innenfor flere ulike sjangre; folk, rock, country, punk. Felles for alle albumene er nettopp de solide låtene. Ett av mine største musikalske høydepunkt i fjor skjedde digitalt. Fra leiligheten hans, kunne Jerry fortelle at nå skulle han spille en låt Svein Øvregård og Tormod Reiersen hadde ønsket seg, «John Lewis». 7-8 minutter med musikalsk nirvana. Alt kringkastet gjennom en mobiltelefon. Så når Jerry Leger igjen gjør et forsøk på å komme til Norge i april til neste år, vil jeg være den irriterende fyren som roper på «John Lewis» hele konserten gjennom. Neida.

Nederst i saken kan du se en spilleliste med 20 nokså tilfeldige, men alle kruttsterke, låter fra hele Jerry Legers 16 år gamle albumkarriere. Upps, det ble vist 26 sanger!

Her kan du ta en nærmere titt på «Songs From The Apartment og andre utgivelser fra Jerry Leger, inkludert deluxe-utgaven av hans sterke, siste studioalbum, «Time Out For Tomorrow».

Men nå: Jerry Leger om en sterk skive av Neil Young:

Jerry Legers tanker om Neil Youngs’ American Stars ‘n Bars (1977)

I wanted to say a few things about a favourite Neil Young record of mine. My feelings are that every Neil record released from 1969’s «Everybody Knows This is Nowhere» to 1979’s «Rust Never Sleeps» are great or near perfect for my tastes (many highlights and more great records after that of course too). One that I don’t hear too many folks talk about is 1977’s «American Stars ‘n Bars». From the album cover, you know you’re in-store for a fun hangout with some drinks (note the Canadian whiskey bottle on the front). I feel like “The Big Lebowski” (a favourite movie of mine) took note of this cover. Know the scene?

The first song (and one of my favourites) “The Old Country Waltz” sets the mood and feel for Side 1. He sings “in that empty bar echoing off the walls” and that’s the sound and picture I paint in my mind. It sounds like they’re on a small stage in an empty room, like we’re listening to them soundcheck. This is a song I’ve covered and was also a favourite of one of my best pals, Sean, who we lost last year. Great lyrics! I think of Sean whenever I hear it or sing it. The third track, “Hey Babe” has a real comforting sound for me. I can’t really explain it but it takes me to the same place that other songs like The Beatles “Yes It Is” takes me. Also, listen for Ben Keith’s simple but beautiful solo.

“Bite The Bullet” has a great Canadian reference to Charlottetown, PEI and us Canucks are always hanging off of these references, so we’re not forgotten! Some Canadiana for you. I love Neil Young’s solo in this too, one of my favourite Neil solos. The whole feel of Side 1 has a nice natural quality and Neil’s singing and playing is perfect. It’s what I wanna hear. I feel like I’m just hanging out with them. Neil is the most successful at getting away with under-produced recordings because he makes up for it with passion, delivery and conviction. Not that they sound under-produced to me. Bob Dylan is the other guy that showed me you can make brilliant records like that. You need passion, conviction, good songs and be able to let go.

Side 2 begins with a cut from the shelved Homegrown record, “Star of Bethlehem” featuring Emmylou Harris on harmonies. Beautiful song and recording. We also have a few Crazy Horse recordings, including the huge “Like A Hurricane”, take 1, when the band thought they were only rehearsing the tune. This is the great thing about Neil Young, he chose this take because it was real, it had the magic, it stayed on the rails, though a little shakey, it made it to its destination. I apply this to what I do, even on my last major record “Time Out For Tomorrow”, a few of the tracks were recordings from our rehearsals. They captured what those songs were all about, so why try to chase it? That’s a huge lesson I learned early on from Neil Young. How can you not love the song “Homegrown”? A perfect closer and this is the version I prefer. Crazy Horse and Neil have a sound together, this is a great example of what it sounds like when they’ve reached another planet together.

There’s a great archival clip from 1976 (or 77?) in the 1996 documentary “Year Of The Horse” when they’re all backstage after a show, passing around a joint. They decide to go back out and play an encore. Neil suggests “Homegrown” and the rest of the band gets excited. They’ve reached that place just in time for it!