Jerry Leger og Neil Young!

(An English edition of this article here)

Jerry Leger – Songs From The Apartment (album, 2020/2021)
Neil Young – American Stars ‘n Bars album (album, 1977)

Gubberock har kapret selveste Jerry Leger fra Canada til å skrive om et album av en annen canadier, Neil Young. Men først noen ord om den nye vinylen, «Songs From The Apartment» av Jerry Leger. Jerry Leger er for tiden en av de aller beste låtskriverne, og hans sjelfulle stemme blir gjenkjent umiddelbart. Jerry Leger nyter stor respekt blant låtskriverkolleger. Ron Sexsmith er både fan og kamerat, og Michael Timmins fra Cowboy Junkies har produsert hans siste album. Til tross for at jeg har flere av hans album på LP, var Jerry den artisten jeg strømmet oftest i fjor.

Jeg har ikke spurt Jerry, men jeg tenker meg at Jerry er født til å reise, treffe nye og gamle venner. En litt rastløs sjel. Så da verden stengte ned for litt over ett år siden, og han skulle vært på vei til en Europaturné, må det nødvendigvis ha vært et stort slag, også for ham. Han skulle promotere det siste studioalbumet. «Time Out For Tomorrow» (2019), og sjelden har vel tittelen på ei plate vært mer passende. Men han gjorde selvfølgelig det beste ut av det: For ett år siden holdt han sju onlinekonserter, sju kvelder på rad. Opptellingen viste at han hadde i løpet av disse kveldene hadde spilt 71 forskjellige egne sanger og 14 coverversjoner. Ingen kvelder var like. Herlige historier om egen og andres musikk. Dette sier noe om spennvidden i hans kunstneriske virke.

Omtrent samtidig spilte han inn albumet «Songs From The Apartment», en low-fi innspilling fra leiligheten. Jerry alene med gitar eller piano. I sin anmeldelse under skriver han at artister som Neil Young og Bob Dylan kan lykkes med underproduserte album. De har låtene og lidenskapen som skal til. Man kan trygt legge til at Jerry Leger med «Songs From The Apartment» beviser at han inngår i denne eksklusive klubben. Låtene på albumet er egentlig tiloversblevne fra tidligere plateinnspillinger. Og bare dette sier ganske mye. «You & Louise», «Poor Man’s Farewell og «Katie Come Back» har slike forsiktige, men insiterende kvaliteter at for meg er det nærliggende å tenke på låter som «The Bridge» og «Journey Through The Past» med nettopp Neil Young. I disse dager er vinylutgaven av plata ute, og den har også et bonusspor som er omtrent i samme klasse, «Sweep It Under The Rug». Neida, de øvrige 7 låtene er ikke helt borte de heller, for å si det forsiktig. 

Jerry Leger har gitt ut album innenfor flere ulike sjangre; folk, rock, country, punk. Felles for alle albumene er nettopp de solide låtene. Ett av mine største musikalske høydepunkt i fjor skjedde digitalt. Fra leiligheten hans, kunne Jerry fortelle at nå skulle han spille en låt Svein Øvregård og Tormod Reiersen hadde ønsket seg, «John Lewis». 7-8 minutter med musikalsk nirvana. Alt kringkastet gjennom en mobiltelefon. Så når Jerry Leger igjen gjør et forsøk på å komme til Norge i april til neste år, vil jeg være den irriterende fyren som roper på «John Lewis» hele konserten gjennom. Neida.

Foto: Laura Proctor

Nederst i saken kan du se en spilleliste med 20 nokså tilfeldige, men alle kruttsterke, låter fra hele Jerry Legers 16 år gamle albumkarriere. Upps, det ble vist 26 sanger!

Her kan du ta en nærmere titt på «Songs From The Apartment og andre utgivelser fra Jerry Leger, inkludert deluxe-utgaven av hans sterke, siste studioalbum, «Time Out For Tomorrow».

Men nå: Jerry Leger om en sterk skive av Neil Young:

Jerry Legers tanker om Neil Youngs’ American Stars ‘n Bars (1977)

I wanted to say a few things about a favourite Neil Young record of mine. My feelings are that every Neil record released from 1969’s «Everybody Knows This is Nowhere» to 1979’s «Rust Never Sleeps» are great or near perfect for my tastes (many highlights and more great records after that of course too). One that I don’t hear too many folks talk about is 1977’s «American Stars ‘n Bars». From the album cover, you know you’re in-store for a fun hangout with some drinks (note the Canadian whiskey bottle on the front). I feel like “The Big Lebowski” (a favourite movie of mine) took note of this cover. Know the scene?

The first song (and one of my favourites) “The Old Country Waltz” sets the mood and feel for Side 1. He sings “in that empty bar echoing off the walls” and that’s the sound and picture I paint in my mind. It sounds like they’re on a small stage in an empty room, like we’re listening to them soundcheck. This is a song I’ve covered and was also a favourite of one of my best pals, Sean, who we lost last year. Great lyrics! I think of Sean whenever I hear it or sing it. The third track, “Hey Babe” has a real comforting sound for me. I can’t really explain it but it takes me to the same place that other songs like The Beatles “Yes It Is” takes me. Also, listen for Ben Keith’s simple but beautiful solo.

Foto: Laura Proctor

“Bite The Bullet” has a great Canadian reference to Charlottetown, PEI and us Canucks are always hanging off of these references, so we’re not forgotten! Some Canadiana for you. I love Neil Young’s solo in this too, one of my favourite Neil solos. The whole feel of Side 1 has a nice natural quality and Neil’s singing and playing is perfect. It’s what I wanna hear. I feel like I’m just hanging out with them. Neil is the most successful at getting away with under-produced recordings because he makes up for it with passion, delivery and conviction. Not that they sound under-produced to me. Bob Dylan is the other guy that showed me you can make brilliant records like that. You need passion, conviction, good songs and be able to let go.

Side 2 begins with a cut from the shelved Homegrown record, “Star of Bethlehem” featuring Emmylou Harris on harmonies. Beautiful song and recording. We also have a few Crazy Horse recordings, including the huge “Like A Hurricane”, take 1, when the band thought they were only rehearsing the tune. This is the great thing about Neil Young, he chose this take because it was real, it had the magic, it stayed on the rails, though a little shakey, it made it to its destination. I apply this to what I do, even on my last major record “Time Out For Tomorrow”, a few of the tracks were recordings from our rehearsals. They captured what those songs were all about, so why try to chase it? That’s a huge lesson I learned early on from Neil Young. How can you not love the song “Homegrown”? A perfect closer and this is the version I prefer. Crazy Horse and Neil have a sound together, this is a great example of what it sounds like when they’ve reached another planet together.

There’s a great archival clip from 1976 (or 77?) in the 1996 documentary “Year Of The Horse” when they’re all backstage after a show, passing around a joint. They decide to go back out and play an encore. Neil suggests “Homegrown” and the rest of the band gets excited. They’ve reached that place just in time for it!

Gubberock On Jerry Leger, Jerry Leger On Neil Young!

Jerry Leger – Songs From The Apartment (album 2020/2021)
Neil Young – American Stars ‘n Bars album (album 1977)

(Les en norsk utgave av artikkelen her)

Gubberock has hijacked Jerry Leger from Canada to write about an album by another Canadian, Neil Young. But first a few words about the new vinyl, «Songs From The Apartment», by Jerry Leger. Jerry Leger is one of the very best songwriters around these days, and he has that soulful voice that is immediately recognised. Jerry Leger enjoys great respect among songwriting colleagues. Ron Sexsmith is both a fan and a friend, and Michael Timmins from Cowboy Junkies has produced his latest studio album. Jerry Leger was the artist most played by my streaming service last year, though I also have some of his records on LP’s and more to come!

I have not asked Jerry, but I imagine that Jerry was born to travel, meet new and old friends. A slightly restless soul. So when the world shut down a little over one year ago, and he was on his way to a European tour, it must have been a big blow, also for him. «Time Out For Tomorrow», to quote the title of his latest studio album from just a few months earlier, a great album he was going to promote. But of course he made the best of it: A year ago, he held seven online concerts, seven nights in a row. The count showed that during these evenings he had played 71 different songs of his own and 14 cover versions. No two evenings were alike. Wonderful stories about his own and others’ music. This says something about the scope of his artistic work.

About the same time, he recorded the album «Songs From The Apartment», a low-fi recording. Jerry alone with guitar or piano. In his review below, he writes that artists like Neil Young and Bob Dylan can succeed with under-produced albums. They have the songs and the passion they need. One can safely add that Jerry Leger with «Songs From The Apartment» proves that he is part of this exclusive club. The songs on the album are actually leftovers from previous recordings. And that says quite a lot. «You & Louise», «Poor Man’s Farewell» and «Katie Come Back» have such gentle but insistent qualities that for me it is obvious to think of songs like «The Bridge» and «Journey Through The Past» with Neil Young. These days, the vinyl version of the album is out, and it also has a bonus track, also a single release on its own, that is in about the same class, «Sweep It Under The Rug». The other 7 songs are not completely gone either, to be modest.

Photo: Laura Proctor

Jerry Leger has released albums in several different genres; folk, rock, country, punk. Common to all are the solid songs. One of my biggest musical highlights last year happened digitally. From his apartment, Jerry could tell that now he was going to play a song Svein Øvregård and Tormod Reiersen had suggested «John Lewis». 7-8 minutes of musical nirvana. Everything broadcasted through a mobile phone. So when Jerry Leger again makes an attempt to come to Norway in April next year, I will be the annoying guy who shouts «John Lewis» throughout the concert. Of course not.

At the bottom of this article, I have a playlist of 20 fairly random songs, but all strong, from Jerry Leger’s entire 16 year album career. Upps, 26 songs!

Follow this link and have a closer look at «Songs From The Apartment» and other releases by Jerry Leger, including a deluxe version of his recent and great studio album from 2019, «Time Out For Tomorrow».

But now: Jerry Leger about a strong record by Neil Young!

Jerry Leger On Neil Youngs’ American Stars ‘n Bars (1977)

I wanted to say a few things about a favourite Neil Young record of mine. My feelings are that every Neil record released from 1969’s «Everybody Knows This is Nowhere» to 1979’s «Rust Never Sleeps» are great or near perfect for my tastes (many highlights and more great records after that of course too). One that I don’t hear too many folks talk about is 1977’s «American Stars ‘n Bars». From the album cover, you know you’re in-store for a fun hangout with some drinks (note the Canadian whiskey bottle on the front). I feel like “The Big Lebowski” (a favourite movie of mine) took note of this cover. Know the scene?

 The first song (and one of my favourites) “The Old Country Waltz” sets the mood and feel for Side 1. He sings “in that empty bar echoing off the walls” and that’s the sound and picture I paint in my mind. It sounds like they’re on a small stage in an empty room, like we’re listening to them soundcheck. This is a song I’ve covered and was also a favourite of one of my best pals, Sean, who we lost last year. Great lyrics! I think of Sean whenever I hear it or sing it. The third track, “Hey Babe” has a real comforting sound for me. I can’t really explain it but it takes me to the same place that other songs like The Beatles “Yes It Is” takes me. Also, listen for Ben Keith’s simple but beautiful solo. 

“Bite The Bullet” has a great Canadian reference to Charlottetown, PEI and us Canucks are always hanging off of these references, so we’re not forgotten! Some Canadiana for you. I love Neil Young’s solo in this too, one of my favourite Neil solos. The whole feel of Side 1 has a nice natural quality and Neil’s singing and playing is perfect. It’s what I wanna hear. I feel like I’m just hanging out with them. Neil is the most successful at getting away with under-produced recordings because he makes up for it with passion, delivery and conviction. Not that they sound under-produced to me. Bob Dylan is the other guy that showed me you can make brilliant records like that. You need passion, conviction, good songs and be able to let go.

Photo: Laura Proctor

Side 2 begins with a cut from the shelved Homegrown record, “Star of Bethlehem” featuring Emmylou Harris on harmonies. Beautiful song and recording. We also have a few Crazy Horse recordings, including the huge “Like A Hurricane”, take 1, when the band thought they were only rehearsing the tune. This is the great thing about Neil Young, he chose this take because it was real, it had the magic, it stayed on the rails, though a little shakey, it made it to its destination. I apply this to what I do, even on my last major record “Time Out For Tomorrow”, a few of the tracks were recordings from our rehearsals. They captured what those songs were all about, so why try to chase it? That’s a huge lesson I learned early on from Neil Young. How can you not love the song “Homegrown”? A perfect closer and this is the version I prefer. Crazy Horse and Neil have a sound together, this is a great example of what it sounds like when they’ve reached another planet together.

There’s a great archival clip from 1976 (or 77?) in the 1996 documentary “Year Of The Horse” when they’re all backstage after a show, passing around a joint. They decide to go back out and play an encore. Neil suggests “Homegrown” and the rest of the band gets excited. They’ve reached that place just in time for it!

Jørund i svart og hvitt

Jørund Vålandsmyr & Menigheten – en sort/hvit aften i The Chaka Khan

(EP, utgitt 2021, Live i studio 2020/minidokumentar 2020 med regi av Gunnar Knutsen)

Foto: Gunnar Knutsen og Ida Gøytil.

Jørund Vålandsmyr & Menigheten  ga i fjor høst ut albumet «Hvite dager, mørke kvelder», et av fjorårets beste og mest slitesterke album. Jørund Vålandsmyr hadde laget musikken, og arrangementene var blitt til i fellesskap etter prøving og feiling i studio. Det musialske universtet var utvidet fra pop og Bruce Springsteen-rock til musikk mer ala Joakim Thåstrøm og tysk industrirock.  

Jørund selv spilte gitar med mer selvtillit enn tidligere. Hans autoritet som sanger av toppklasse har det aldri vært tvil om. Med seg har hadde han sjefsgitaristen Jørn Raknes som også spiller lap steel og sag, Hans Wagner på bass, Finn Håkon Werner Borgi på slaginstrumenter, Ole Øvstedal på keyboards, drone og elektrisk sitar og Silje Høgevold (Huleboer) korer. Et svært godt sammensatt lag som gir bandet Menigheten gode muligheter til å ta de musikalske krumspringene og utfluktene som måtte passe, og heldigvis passer det ganske ofte. Albumet er produsert av Ole & Silje Huleboer i The Chaka Kahn studio, noe som kan ha bidratt til det utvidede musikalske landskapet.

Den 3. desember 2020 skulle Jørund Vålandsmyr & Menigheten hatt releasekonsert på Rockefeller for det nye albumet. Det ble det jo ikke noe av. Istedenfor vendte de tilbake til innspillingsstudioet, satte opp en mikrofon og omarrangerte noen låter spontant. Du kan se filmen fra denne seansen ved å følge YouTube-lenka, en nydelig film av Gunnar Knutsen der du får utdrag fra låtene samt interessante betraktninger om å lage musikk og skrive tekster. Du kan høre om at Jørund skriver først et utkast til en tekst på 15 minutter. Sammen med Bernhard Vigen kan han bruke lang tid på å gjøre den ferdig. Foredling krever arbeid!

Låtene som ble spilt inn, er i dag sluppet på en EP. Jeg skal være forsiktig med i begeistringens lys å skrive at disse versjonene er bedre enn de på den originale plata, jeg ønsker ikke å endre noe på ei plate som i dag fremstår som nær perfekt. Men i det minst kaster flere av versjonene nytt lys over de flotte låtene. De suverene «Algende tak» og «Rekvedstund» er like suverene. Og kanskje tenker jeg enda mer Tyskland, eller kanskje Tom Waits’ europeiske teatermusikk, når jeg hører den nye versjonen av «Takk for at du ga meg rusen».

Jeg anbefaler sterkt å sette av 20 minutter til å se filmen og deretter høre låtene i sin helhet på den nye EP’en. Så tenker jeg du også må høre hele albumet «Hvite dager, mørke kvelder» om igjen.

Musikk som gir velvære

I&I – Selvtitulert EP (2021)

Artwork: Milla Mikalsen

Gubberock er mest opptatt av hele album, og kommer nok ikke til å bruke mye spalteplass på singler. Men én og annen EP må vi kunne koste på oss, særlig når vi har godbiter som I&I’s debut-EP å by på. Fire korte og presise låter til å bli i godt humør av.

Det er bare gått én uke siden «Sweetheart» med Anne Mette Hårdnes i bandet vant Spellemann for beste countryplate i 2020. I dag slipper hun og resten av bandet I&I sin selvtitulerte debut-EP. I&I er en trio som foruten Anne Mette (bass, vokal, tangenter) består av Aleksander Austad Wiig (vokal, gitarer) og David Solberg (trommer). Austad Wiig har laget musikken, og tekstene har Austad Wiig laget i samarbeid med Anne Mette Hårdnes.

«Sweetheart» var melankolsk og svært så lavmælt, men i I&I er det mer livlig og småbråkete noe hjelp fra etablerte rockere fra band som Thulsa Doom , Brut Boogaloo, Big Bang med flere også bærer bud om.

I presseskrivet vises det til musikk fra California og 60- og 70-tallet. Jeg føyer gjerne til at dette er musikk for vår og sommer og til å bli glad av og til å være glad med. Av og til tenker jeg litt på The Byrds. Det begynner sprekt med «Tonight», blir enda finere med «Your Command», en låt som lar oss flyte på en bølge av velbehag og deilige gitarer. «One Way Out» og «Loveless State Of Mind» følger flott opp, førstnevnte med en litt overraskende vri mot slutten, sistnevnte med trommer som etterhvert stjeler mye av min oppmerksomhet – med positivt fortegn, selvfølgelig!

Hør selv! Fire helstøpte låter!