«Let us be lovers, we’ll marry our fortunes together». Det er den optimistiske åpningen på en av de mest slitesterke blant alle Paul Simons slitesterke sanger, «America», utgitt på Simon & Garfunkels album, «Bookends» i 1968. Sangen er en filmatisk reise med Paul Simon og hans kjæreste, Kathy, gjennom USA med buss. Og lenge var det mer enn nok for meg. Eller, det er stilt spørsmål ved om reisen fant sted og om Kathy i sangen var Pauls kjæreste. Men spiller det noen rolle for vår opplevelse av sangen?
«This is a song about an America that no longer exists», sa Art Garfunkel da Simon and Garfunkel spilte i Oslo Spektrum i 2004. Hva mente han med det? Eksisterte dette Amerika i 1968, da? Hm. Mot slutten av sangen er optimismen fra åpningsstrofen borte: «Kathy I’m lost, I said ,though I knew she was sleeping, I’m empty and aching and I don’t know why.»
Fant de ikke det Amerika de lette etter? Var drømmenens land allerede da borte? Mange av de tilsynelatende harmoniske Simon and Garfunkel-sangene inneholdt opp til flere doser med fremmedgjøring og pessimsme, og «America» var ikke noe unntak. Fem år seinere, i 1973, kan det se ut som Paul Simon tar opp tråden igjen i låten «American Tune».
Melodien til låten er en bearbeidelse av en gammel klassisk melodi som vi også finner igjen i salmen «Velt Alle Dine Veie». Allerede i åpningsstrofen møter vi nå en desillusjonert Simon: «Many is the time I’ve been mistaken and many times confused», hvorpå Simon på usedvanlig poetisk vis tar oss gjennom mye av USAs historie. «Still when I think of the road we’re traveling on, I wonder what’s gone wrong».
Teksten er tolket som en beskrivelse av et USA i oppløsning under Nixon, og er av enkelte trukket frem som én av de aller ypperste som er laget innenfor populærmusikken. Perspektivet er i overført betydning og bokstavelg talt hevet sammenliknet med «America»: «And I dreamed I was flying, high above my eyes could clearly see The Statue of Liberty sailing away to sea.»
Ja, hva var det Paul sang tilbake i 1973: «We come in the age’s most uncertain hours and sing an American Tune». Usikre tider da, usikre tider nå. Noen ganger skulle jeg nesten ønske at Paul Simons låter var mindre tidløse, mindre slitesterke. Ja, at Art Garfunkel kunne uttalt det samme om «American Tune» som han uttalte om «America».
Gubberock 