Utan Dom: Kanske vi lever bara för att glömma (album 2026)
Da jeg første gangen fikk en epost med musikk fra tekstforfatter og vokalist Lasse Karlsen, var jeg ikke så veldig interessert. Mann fra Sarpsborg som synger på svensk. Til nød småmorsomt som en tre minutters parodi, men over hele album? No way. Nå, fem år etter er Utan Dom.s univers blitt en nitrist, kjærkommen og beint fram hyggelig del av livet og tiden det tar å dø. Fortsatt irriterer jeg meg over punktumet i bandnavnet. Alt kan jo ikke bare være idyll og tristesser, heller.
Lasse Karlsen og hans alter egoer, som jeg liker å tenke på karakterene hans som, drikker sin whiskey på kvelden og om natten. Jeg drikker kaffe en grytidlig lørdags morgen. Jeg har det med å våkne tidlig på lørdagsmorgener. Tidligere enn vanlig. Kroppen likevel i døs. En døs som kler den søvnige musikken. Trombonen til Arnt Martin Brynildsen er som balsam i ørene. Deilige pianotoner fra bandets melodisnekrer Olav Mellum Arntzen. Lasses grove røst deler grove røst og sammen med den vakre stemmen til Mathilda Juni Arntzen gir kontraster til den egentlig lite kontrastfylte musikken. Bassen til Torro Sollo, gitarene til Lars-Jørgen Hansen Gabestad, trekkspillet og barytonen til Fredrik Bjørnstad. Alt veldig fint og luftig produsert av Lars-Jørgen Hansen Gabestad. De underbyggende bildene og omslagsdesign laget av Anita Raa. Alt er som det skal være på et album med Utan Dom. Nesten.
Nesten? Det er tendenser til at bandet går nye veier på dette albumet. Olav leker seg mer med synthene enn vanlig, ikke minst på På «Innan du somnar inn.Overraskende vri på den låten, men gjort så nennsomt at det fungerer, og der er riktig fint når det pares med den elektriske gitaren til Gabestad. På andre låter synes jeg det er en anelse mer varm og rik klassisk gitar enn tidligere som på den himmelsk vakre «För inatt skal vi glömma at världen forsvann». 22 år gamle Even Brynildsen har komponert og spilt inn strykere til «Alla døda er på semester». Glitrende gjort på et glitrende spor. Forrige album var et konseptalbum – dobbelt sådan– med karakterene Anders, Allan og Agnes i forgrunnen. Nå er trådende løsere, men som Lasse sier, de lusker rundt i buskene.
Ble dette for mye nytt å ta inn over deg? Fortvil ikke. Dette er Utan Dom. , og justeringene og eksperimenteringen er ikke større enn at du kan overse det, eller velge å bli med Anders, Allan og Agnes små skritt lenger ut på svaberget for å få enda bedre oversikt over horisonten.
Tidligere har det vært september, høst og vinter. Den kanskje drøyeste eksperimenteringen er at juli nå er tatt inn i tekstuniverset. Men vemodet synker likevel inn, det er nemlig «Sista dan i juli». Fire av sporene har døden eller direkte referanser til den i tittelen, inkludert den noe underlige «Døden har en el-sig i handa». Man kan velge å se tekstene som preget av mørk galgenhumor. Grensene mellom humor og alvor trenger dog ikke være så store, og det ligger en erkjennelse bak tekstene om at vi først lever og glemmer mens vi lever. Så lever vi videre gjennom dem som har kjent oss. Til slutt visner minnene til dem som har kjent oss, og vi blir borte. Vemodig. Slik vil det måtte være. Om hundre år er de fleste av oss glemt. I mellomtiden hører vi på Utan Dom.
Tekster og musikk i skjønn poetisk forening. Nytt album i toppen av norsk eliteserie.
Gubberock 