En av Norges fineste stemmer med nytt album

Paal Flaata – New Green Grass Will Grow (album 2022)

De fleste som omtaler Paal Flaatas musikk, vil raskt fastslå at han har én av Norges fineste stemmer. Og det er jeg helt enig i. Og jeg vil heller ikke underslå at Skiens-mannen har vært vokalist i et av tidenes beste norske rockorkestre, Midnight Choir. Paal skriver i liten grad låter selv, og hvor vellykkete hans album, er handler derfor om hvilke låter han velger, om de passer sammen og om selve fremføringen.

Love And Rain. For meg var Paals forrige album, Love And Rain (2017), også hans beste. For mange som kjenner min musikksmak vil nok det være overraskende da Paal har laget tre album som hver i sin helhet er viet til to av mine desiderte favorittartister Townes Van Zandt og Mickey Newbury i tillegg til dyktige Chip Taylor. Love And Rain er et særdeles slitesterkt album, der han også gjør en glitrende versjon av enda en Mickey Newbury-låt, «Hand Me Another Of Those». Den eneste lille nedturen er «The Moon Is A Harsh Mistress», en sang de fleste andre enn meg liker.

På det nye albumet, New Green Gras Will Grow, har Paal igjen lykkes med å lage et vakkert melankolsk album sammen med sin medprodusent og trofaste medspiller Gøran Grini. Med seg har de multiinstrumentalisten Frdddy Holm og trommeslageren Glenn Vidar Solheim. Albumet er nokså trist – noe som kler Paals stemme – og Paal forteller i presseskrivet at albumet nok er preget av både koronatiden og hendelser i eget og Gørans liv. Paal sier videre at albumet denne gangen låter mer europeisk i motsetning til de mer americana-pregede albumene han har laget tidligere.

If You Go Away. Og det største høydepunktet på albumet er nettopp en europeisk låt, Jacques Brel-sangen «If You Go Away». En gåsehudversjon der Gøran Grinis pianospill, bratsjen til Freddy Holm og trommingen til Glenn Vidar Solheim, bidrar til å løfte låten til de store høyder.

Chris Isaak. Paal Flaata har denne gangen også funnet frem en låt av Chris Isaak, en vokalist som ikke er helt ulik Paal selv. Paal gjør en fin versjon av «Waiting For The Rain To Fall», og den passer godt inn på albumet, selv om det er andre Chris Isaak-låter jeg heller ville hørt Paal gjøre. Låten med albumtittelen i teksten, «Everything You Know Melts Away Like Snow», er skrevet av svenske Daniel Norgren. Sangen kommer i en versjon som sender tankene mot norsk folkemusikk. Jeg synes dog det er unødvendig med en ett minutts reprise av samme låt litt seinere. En kort «So Ro», kan kanskje også synes litt unødvendig, men er likevel et fint mellomspill, og jeg vil ikke utelukke at sangen har en betydning for Paal som stikker dypere enn som så.

Men tilbake til høydepunktene. Vi får igjen en Chip Taylor-låt; «It’s Hard To Sing This Song» er en nydelig sak. Jeg liker også godt versjonene av Allan Rich’ «You Never Really Wanted Me» og ikke minst «Suppose» av Sylvia Dee og George Goehring.

Jubilee. Paal er flink til å trekke fram artister jeg setter pris på. Mange har sunget Randy Newmans «I Think It’s Going To Rain Today». Paal gjør en fin versjon. Enda bedre gjør han dog Gretchen Peters’ strålende «Jubilee» helt til slutt. Og om albumet er trist, så er kanskje denne låten om døden, den tristeste av dem alle, selv om den også har noe forsonende over seg. En perfekt avslutningslåt!

So I sing holy holy from this prison where i lie
My arms reaching up to touch the sky
I sing holy holy, hallelujah I am free
Come on down and join the jubilee

Med New Green Grass Will Grow har Paal Flaata laget nok ei vakker plate som mange av oss vil ha stor glede av i den mørke årstiden vi nå er inne i.