Dyktige Courtney Marie Andrews

Jeg ble først for alvor oppmerksom på amerikanske Courtney Marie Andrews i 2020, da hun gav ut albumet Old Flowers. På Old Flowers beskriver Andrews kjærlighetssorg, ensomhet og om å finne veien videre på en måte som mange vil kjenne seg igjen eller kunne relatere til. De femten minuttene hun satt bak pianoet og gråt sine følelser ut på John Dee i Oslo i fjor høst må være noe av det mest intense, hudløse, såre, og samtidig mest forsonende jeg noen gang er opplevd på en norsk scene. Avslutningen på «Carnival Dream» var av en annen verden. For en stemme! Få som var til stede vil noen gang glemme de femten minuttene. I juni var hun tilbake i Oslo med fullt band, og de smakebitene vi fikk fra det nye albumet lovet godt.

Tittelen på årets album, Loose Future, indikerer at Courtney nå ser mer framover enn bakover. En slags forsiktig omfavnelse av livet:

I spent so much of my career relating to the brokenhearted. There will always be that side of me. With this record, I hope you feel love on multiple levels.

Nå er da heller ikke Loose Future på langt nær like intens som Old Flowers. Borte er de følelsesladede pianoballadene, mens trommer og synther har en langt mer framtredende plass på flere av låtene. Her er det mer sløy popmusikk. Svært vellaget.

Jeg kjeder meg ikke da det er mye som foregår, men jeg blir heller ikke veldig grepet av de to første låtene, tittellåten og «Older Now». Da synes jeg den mer tradisjonelle og musikalsk varmere «On The Line» med sine strykere, gitarer og fine bassganger skinner sterkere og lar Courtneys flotte stemme komme mer til sin rett. «Satellite» er mye tilbake til de to åpningslåtene, en fin låt, med noe forstyrret lydbilde.

De to neste låtene, «Good Old Days» og «Thinkin’ On You» er begge fine og fengende, men jeg går litt lei av refrenget på friske «Thinkin’ On You» når tittelen gjentas litt for mange ganger. Herfra og ut fortsetter det med gode låter, fine «Let Her Go» og «Change My Mind» roer ned, og vi nærmer oss landskapet på Old Flowers. Det hele avsluttes med «Me & Jerry», en solid avslutningslåt der også piano er langt framme i lydbildet. Mot slutten av låten presser Courtney stemmen, noe som låter helt flott!

Samlet er Loose Future ei bra og vellaget plate fra Courtney Marie Andrews. Den treffer ikke meg like godt som Old Flowers, men det er intet å si på håndverket til denne talentfulle artisten. Uansett et fint tilskudd til Courtneys diskografi, og det er bare å glede seg til hun igjen besøker Oslo på nyåret.