Eigil Berg med sanger som tåler livets gang

Eigil Berg – Skygge og sol (album 2022)

Ny plate fra Eigil Berg er en begivenhet, ikke minst når resultatet er så bra som «Skygge og sol».

Eigil Berg hadde allerede da jeg oppdaget ham i begynnelsen av 1980-årene, en lang musikk-karriere bak seg, og det er en av nestorene i norsk musikkliv som nå er ute med albumet «Skygge og sol» fire år etter det fine dobbeltalbumet «Nye Spor». «Skygge og sol» har blitt ei veldig fin, ettertenksom, lun og trivelig plate!

Lang og innholdsrik karriere. Tilbake i 1981 var Melodi Grand Prix noe av det aller gjeveste jeg visste. Det året var det to låter jeg særlig var glad i, «Lei Mæ Hjem» med Unit Five og «Lorelei» med Eigil Berg. Året etter ga Eigil ut albumet «NJS» med New Jordal Swingers, et album som hadde rekke flotte låter i et annet gjevt program, Norsktoppen. I anledning av at Eigil i disse dager er ute med et nytt album, hadde jeg et gjenhør med sanger som «Tornerose», «Vi gjør hva vi vil» og «Eventyr», låter med mening den dag i dag. Jeg har nok ikke hørt mye på Eigil Bergs musikk de siste tiårene, men hver gang jeg ser navnet hans, blir jeg fylt med en slags glede og ærefrykt. Og dette nye albumet fornyer min interesse for Eigils musikk!

Lagret som god vin. Eigil forteller i presseskrivet at «Skygge og sol» er låter som har godgjort seg en stund. Albumet gir et tverrsnitt av forskjellige typer musikk han vært opptatt av gjennom årene. Ingvar Hovland har skrevet tekstene, og slik jeg forstår Eigil, kommer tekstene ofte først, de gir fine bilder som bare roper på melodier.

Musikere fra øverste hylle. Eigil synger og spiller piano. Med seg har han Rune Arnesen (trommer), Jørun Bøgeberg (bass) og Geir Sundstøl (gitarer) med gjestene Tom S. Lund (nylonstrenger) og Lasse Hafreager (orgel). Mange store navn som bidrar til det fine lydbildet. Alle setter de sitt preg på albumet uten å overdrive, ja, jeg er alltid svak for litt ekstra strengekrumspring fra Geir Sundstøl.

Variert. Albumet åpner frisk og litt rocka med «Da møtte jeg deg». En låt om å lete etter meningen med livet da man blir truffet av kjærligheten: «Du kunne passert meg og fortsatt din vei, da stanset du opp hos meg». Herlig åpning!

I neste låt, «Bære Over» skrur Eigil og bandet ned tempoet. Igjen en nydelig tekst og like nydelig melodi, en kjærlighetssang fri for klisjéer. Geir Sundstøls gråtende strenger setter sitt preg på låten som Eigil snakkesynger. «Hymne til vinen» er nok en innertier, mye fin musisering, ikke minst briljerer Eigil selv bak pianoet. Jeg er som regel ikke noen stor fan av bonusspor, men når Eigil helt til slutt på albumet presenterer en alternativ nedstrippet versjon med Tom S. Lunds nylonsstrenger i sentrum under tittelen «Hymne til vinen – og gitaren», føles det helt riktig.

Hyllest. Eigil Berg har også funnet plass til en hyllest til tida med The Beatles, Dylan, Stones og Kinks med «Beatles og oss», en spretten låt med et «Twist & Shout»-riff underveis. En annen favoritt er «Ikke tro jeg vil glemme», en låt som gir rom til at de forskjellige instrumentene får skinne. «Et hav av tapte anrop» svinger og bølger behagelig av sted. Og slik kan jeg fortsette. Ja, vi må ikke glemme den lille pianoinstrumentalen, «H-moll-balladen».

Som en ekstra bonus har albumet tekster som tåler å leses helt på egenhånd. Jeg har allerede nevnt noen stykker, men «Miranda» kommer jeg ikke unna:

«Miranda mangler mye
Men har himmelen i huden
Og er helvete i blodet
Hun er engelen til guden
Som forsvant et sted på veien
Hun har sang i sine minner
Men har pantsatt ord og toner
Og har drømmer som forsvinner»

Gamle helter er relevante. Eigils modne stemme har litt til felles med den til en av hans samarbeidspartnere, Trond Granlund. Trond Granlund har tidligere i år levert et veldig flott album med låter skrevet av Joackim Nielsen (Jokke). Nå svarer Eigil med et album vi kan ha glede av lenge. Litt ekstra stas når gamle helter er relevante og leverer så til de grader!

«Skygge og sol» er tilgjengelig fra fredag 19. august.