Mangefasettert visepop fra Baardsen

Baardsen – Itteklang (album 2022)

Foto til høyre: Tonje Lona Eriksen

Baardsens ny album, «Itteklang» åpner sørgmodig og litt dramatisk med «Gammal Musikervenn». Trond Helge Baardsen synger inderlig om at han ønsker forsoning med en gammel venn. De drømte begge om heder og berømmelse, men drømmene ble ikke oppfylt. Utover i låten kommer strykere og elgitar. Fin åpning, men det blir enda finere seinere!

Soloprosjekt. Baardsen er soloprosjektet til den oslobaserte låtskriveren og musikeren Trond Helge Bårdsen fra Stavanger. Trond Helge Bårdsen har tidligere sluppet to album og lager også musikk for barn med gruppa Exo Kids.

Hedersbetegnelse. For meg er viser en hedersbetegnelse, og Baardsens «Itteklang» fortjener denne hederen. Her er gode tekster og den fine melodien i sentrum. I skrivende stund skriver jeg fra en takterrasse en morgenstund på ferie i Sicilia, der jeg egentlig ikke gjør noe som helst. Bortsett fra å drikke litt simpel nescafé, og å høre på Baardsens nesten helt nye plate. Og så tvinger det seg ut noen ord. Ord som får komme eller gå. Her er det latskapen som regjerer.

Men skal jeg få med meg alt som foregår på plata, må latskapen hvile litt. Albumet «Itteklang» er mer enn kassegitar, om noen skulle tro at viser anno 2022 kun er tekst, melodi og gitar. Storslått produksjon med mange involverte, tenker jeg. Nei, på leting etter hvilke musikere som bidrar på «Itteklang» finner jeg bare Trond Helge Bårdsen selv og multiinstrumentalist og medprodusent Kenneth Ishak. Bårdsen står for hovedingredienser som nydelig fingerplukkende gitar, piano og vokal. Ishak bidrar med trommer, bass og musikalsk krydder strykere, synther, lapsteel, el-gitar og kanskje enda mer til. Noen ganger lett jazzpreg, noen ganger heller dette mot country eller indiepop. Spennende, variert, mens stort sett organisk lydbilde. Likevel er dette et enhetlig album over ni låter og 30 minutter.

Mangefasetterte tekster. Baardsen tar opp flere temaer på albumet: Én låt handler om å være far, og superhelt for en flyktig periode, noe mange kan kjenne seg igjen i. «Oslo du har visst forlatt meg» dveler også ved det flyktige i livet. Kanskje er det heller fortelleren som har forlatt Oslo når han gått inn i nye livsfaser? Men vi er mange som savner konsertstedet Mono:

«Oslo du har bedratt meg
Youngstorget e’kje lenger mitt
Me to har mista varmen
Mono har kkje lenger lyd»

«Glansbilder» peker på vår søken etter positiv oppmerksomhet i sosiale medier, og at vi gjennom å følge sosiale medier kan få et skjevt bilde av hva livet er. Låten som følger, «Mannen i vinduet», er i så måte baksiden og inspirert av at Bårdsen fra utsiden fikk et innblikk i en gammel, kanskje ensom manns liv da han bodde på Torshov i Oslo. Kanskje en oppfordring til oss alle om å se litt utenfor oss selv og våre nærmeste? Fin melodi, og kanskje min favoritt på albumet!

Gode hjelpere. Skjønt favoritt, og favoritt. Her er det flere kandidater, og et par av dem bidrar med lettsinn på ei ellers melankolsk plate. Jeg liker veldig godt «Den heilt fyste Vibå» der Silje Molvær bidrar med flott tekst og vokal til den nydelige og oppløftende melodien. Så har vi den herlige «Merkelig nok e eg glad» med tekst av Sindre Skeie om en dag som gikk bort i planer og ingenting. Hanne Fjeldstad løfter «Sang til en venn» – med kor. Likevel synes jeg «Sang til en venn» halter litt i tekst og melodi og er av albumets svakeste.

Etterklang. Helt til slutt får vi naturlig nok tittellåten «Itteklang».

«Teksten kan tolkes på flere måter, men handler kanskje mest om det å drømme om både fortid og fremtid, samtidig som man prøver å leve i øyeblikket. Egentlig også ganske oppsummerende for tematikken på hele albumet.»

–Trond Helge Bårdsen

Vente på
I mårå
Då ska vel
Alt bli bra
Vente på
Ein ny sjanse
Starta forifra
En saktegående og litt vemodig låt, men kanskje også en låt med et snev av optimisme med tanke på pandemien og en urolig verden?
Litt kammerorkesterpreg.
Mye bra! Halvtimen går nesten for fort i selskap med Baardsens nye album. Meningsfylte og gode tekster, mange fine melodier og en flott og spennende produksjon. Ei plate som roper på flere gjenhør!
Foto: Bjørn Opsahl

Publisert av gubberock

Jeg er født i 1970. Jeg skriver om musikk som interesserer meg.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere liker dette: