Dystert og flott fra Stensland

Stensland – Dark Valley Blues (album 2022)

Foto: Anders Stensland Olsen
«What started out bad can always get worse
I am in the forecourt of hell
I course the day of my birth
I am at the crossroads, but I can’t make the right choice
Can’t go home»
– fra «Valley of Unrest»

Mørkt om sjelelige utfordringer

Sangene er mørke på årets album fra Stensland, «Dark Valley Blues». Selv beskriver Ole Johnny Stensland plata som en reise i skyggenes dal; en mental tilstand, eller ytre omgivelser en ønsker seg vekk fra. Flere av tekstene kan tenkes å gi en beskrivelse av hvordan psykisk sykdom kan oppstå eller arte seg. Andre ganger er det kanskje mer levd liv som gir sår og arr som vil alle må håndtere på ulike vis. Viktig, og til dels krevende, så noen ganger er det kanskje nok å la seg fange av låtene, stemningen og musiseringen?

Stenslands mørke, uttrykksfulle og til dels spøkelsesaktige stemme gjør mye for stemningen på albumet.

Bakgrunn og musikere

Ole Johnny Stensland har bakgrunn fra Hamarøy og er nå bosatt i Hølen. Han har tidligere gitt ut musikk som vokalist og låtskriver i bandet Samuel Tramp, med albumet «Lucy» (2010), også ei dyster og sterk plate som det er vel verdt å finne fram. Stensland er også kjent for sine tolkninger av Tom Waits-sanger.

Stensland står selv akustisk og elektrisk gitar på «Dark Valley Blues». Ole Jonas Storli har produsert og spiller også på diverse tangentinstrumenter. Andreas Hamre spiller på bass og elektrisk gitar og korer, Ole-Thomas Kolberg tar seg av slaginstrumenter og Cecilia Dyrøy og Simen Løberg korer. Sammen var har de laget et litt vindskeivt lydbilde som kler de mørke tekstene på albumet.

Teatralsk amerikana

Sjangermessig ligger vi i et litt utvidet amerikanalandskap, og inspirasjonen fra artister som Mark Lanegan og Tom Waits skinner gjennom. Det er også mulig å trekke paralleller til Nick Cave og Johnny Cash, også når det gjelder deres tekster om tap, skyld, synd og forsoning. Kanskje er vokalen nærmere Lanegan enn Waits, og kanskje var det enda mer av Waits på albumet «Lucy» med Samuel Tramp. Likevel; når albumet starter med den knallsterke «Valley Of Unrest», er det Waits og hans album «Blood Money» som er skrevet for skuespillet «Woyzeck» tankene mine først går i retning av. Teaterstykket stiller spørsmålet om hva skjer med et menneske når det blir undertrykt fra alle kanter. Stykket tar klart parti for den undertrykte. «Misery Is The River Of The World» samt nydelige «Everything Goes To Hell» sier noe om den mørke tematikken også på det albumet. Det var i forbindelse med dette albumet TW kom opp med det legendariske sitatet: «I like beautiful melodies telling me terrible things».

Foto: Anders Stensland Olsen

Det er noe teatralsk også over «Dark Valley Blues»i både tekster og historier. Slik jeg husker «Woyzeck» var hovedpersonen nokså uforskyldt havnet i sin ulykkelige situasjon. På flere av sangene på «Dark Valley Blues» virker det som hovedpersonen(e) selv må bære en stor del av ansvaret. Vi drar på oss bagasje gjennom livet. Det er mulig å få øye på lysglimt på albumet, om du leter godt. På albumets andre låt, flotte «Shadows Fall» for eksempel, handler det om muligheten for å finne en vei ut av mørket.

«Poisoned Words» kan handle om å ha en venn som kjemper mot demoner. Vi merker også noen herlige gitarer som skaper litt uro i lydbildet.

Sterke låter med stort potensiale live!

Første halvdel av albumet sitter som helhet aller best. Låtene på andre halvdel er dog omtrent like sterke. På «Limbo» er sjelen hvileløs mellom liv og død etter at protagonisten har behandlet sin kjære dårlig. Skummel låt, og igjen er melodien, instrumenteringen og vokalen til tider en Waits fra «Blood Money»-albumet verdig! «Dark Valley Blues» er en annen favorittlåt på albumet. Både denne og «Limbo» har et stort potensiale til å utvikle seg ytterligere live der låtene kan slippes enda mer løs. På «Evil Birds» gjøres det fiffige grep med kor, men til tross for fine elementer ellers også, fremstår den låten som noe svakere enn de øvrige for meg.

I det store og det hele er dette ei plate med nesten bare sterke låter. Flott album! Albumet avsluttes på beste, om enn ikke på det mest optimistiske, med sjømannssangen «Corpse In The Cargo»:

« I am a sailor on this stormy sea
With no port in sight and a bad dream that is real
The further I go, the deeper I’m sinking»
Så kan man jo håpe at man i mindre grad synker ved neste korsvei. Uansett; ei bra plate der sangene bare må bli enda bedre live! Tre konserter er allerede holdt til nå i august. Fortsatt gjenstår muligheter i august og september:

14.08 Kulturdøgn Soon, Son (solo)
15.09 MIR, Oslo
17.09 Standard Kafe, Tønsberg
Foto: Anders Stensland Olsen

Albumet er utgitt digitalt, og utgis på vinyl og CD, på Stenslands egen label Dark Valley Records

Publisert av gubberock

Jeg er født i 1970. Jeg skriver om musikk som interesserer meg.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere liker dette: