Randy Newmans sangbok

Randy Newman’s Songbook (bokssett 2016)

En tidlig og varm søndagsmorgen ga jeg opp å sove mer. Jeg kunne like gjerne nyte livet. Jeg gikk ned på kjøkkenet, satte på kaffen og fortsatte der jeg slapp kvelden før med Randy Newman’s Songbook.

Randy Newman er av mine absolutte favorittartister. Han er paradoksalt nok en erkeamerikansk original. Erkeamerikansk på den måten at han er godt forankret i den amerikanske musikktradisjonen, og man kan høre innflytelsen fra komponister som Gershwin og Rodgers and Hammerstein med flere. Samtidig er han noe helt for seg selv, både lyrisk, musikalsk og vokalt. Der f. eks. matematikkgeniet Tom Lehrer kunne kalle på gapskratten, fremkaller Randy Newman mer den stille ettertenksomme latteren som vokser seg sterkere over tid. Først må man jo fordøye og nyte den herlige musikken. Noen ganger forførende, andre ganger mer lekent og nær hsyterisk. Alltid flott! Randy Newman har vært aktiv siden 1960-årene. I takt med en stadig økende filmmusikkproduksjon, har Randy også gitt plass til vakre og noen ganger personlige låter, nesten helt strippet for ironi og sarkasme, vel kanskje med noen små doser selvironi intakt.

Jeg har på ingen måte tenkt å gi en grundig beskrivelse av hele Randy Newmans univers i denne lille artikkelen, det er altfor varmt til det. For en grundigere beskrevelse av albumet «Sail Away» (1972) kan du lese her.

Ved siden av Neil Young, er det ingen artister jeg har gjort flere gjentakende kjøp av albumene til. La oss ta albumet «Good Old Boys». Mange av låtene derfra finnes på mitt første Randy Newman-album, samleren «Lonely At The Top». Seinere kjøpte jeg nettopp «Good Old Boys« på CD. Samleboksen «Guilty» (1998) måtte jeg jo ha, den hadde seks låter fra albumet. Seinere kom det en dobbeltversjon med demoer – «Johnny Cutler’s Birthday»– til «Good Old Boys», du kan skjønne at jeg måtte ha den utgaven. Og da vinyl ble populært igjen, kjøpte jeg også en brukt versjon i det formatet. For henholdsvis fem og ett år siden ble det gitt ut to lekre bokser med alle Randy Newmans album (som rockmusiker, ikke filmkomponist). De boksene kjøpte jeg også, så da fikk jeg enda en ny utgave av «Good Old Boys». Galskap. Som om musikken blir enda bedre av slike innkjøp. Men likevel, jeg angrer jeg ikke.

Foto: Randy Newmans hjemmeside.

Boksene har etter en ommøblering fått hedersplass i stua. Sammen med enda en Randy Newman-boks: Randy Newman’s Songbook. Randy Newman’s Songbook er enda en nesten unødvendig utgivelse med tidligere utgitte Randy Newman-sanger i alternative nedstrippede piano-versjoner. Tro ikke at jeg ikke hadde dem fra før. Versjonene ble nemlig gitt ut over flere volumer på CD i dette årtusenet. Men i 2016 ble disse volumene samlet for en vinylutgivelse over fire LP-plater.

Boksen har dog én plateside med versjoner, ja, til og med låter som ikke var utgitt før. Best av dem alle er avslutningslåten «Wandering Boy», om en far med en sønn som har kommet skjevt ut i livet. Låten fikk plass på Randy Newmans foreløpig siste ordinære studioalbum, det nær forbausende sterke «Dark Matter» i 2017.

Bakgrunnen for Randy Newman’s Songbook var et ønske om å frigjøre låtene fra den tiden de var laget i og vise styrken ved låtene i all sin enkelhet og tidløshet. Bare Randy Newmans umiskjennelige, men med årene litt dypere, stemme og hans eminente pianospill. Og de sylskarpe låtene. Selv hadde jeg nok aldri tenkt at det var er stort behov for et slikt prosjekt. Enten låtene har vært nedsyltet i amerikansk vestkystrock, Jeff Lynne-produksjon, store orkestre eller synther, har Randy Newmans stemme og låter alltid stått tydelig fram. Så tidløse og så vanskelige å ødelegge.

Men jeg er likevel så glad i disse sangene at jeg setter pris på disse enkle alternative versjonene som enda en mulighet til å oppdage en liten nyanse jeg tidligere har gått glipp av, eller som en unnskyldning for å høre låtene enda en gang. Den skumle «In Germany Before The War», den hysteriske «My Life Is Good» og filmmusikk som «Avalon», «I Love To See You Smile» og «You’ve Got A Friend In Me». Og selvfølgelig «Rednecks», «Short People» og «Baltimore» samt over 50 låter til!

Jeg elsker Randy Newmans sanger!

Publisert av gubberock

Jeg er født i 1970. Jeg skriver om musikk som interesserer meg.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere liker dette: