Uutholdelig lett sommermusikk for alle årstider

Dig Deeper – Easy Where The Days (Before I Met You) (album 2022)

Uanstrengt. Tittelen på denne artikkelen er selvfølgelig bare dårlig ordspill inspirert av noen av de langt bedre titlene og tekstene på Dig Deepers fortsatt nokså nye album fra begynnelsen i mai i år. Men det er likevel noe høyest lett og uanstrengt over flere av låtene på albumet og det jeg føler er holdningen til bandet. Men så er dette selvsagt ikke uutholdelig. Det har knapt kommet et mer fengende album som jeg har hørt i år.

Dig Deeper har høstet mange godord fra anmeldere fra over det ganske land og det ganske internett. Vel fortjent alt sammen. Kanskje blir min lille omtale overflødig, men jeg synes ikke jeg kunne nærme meg halvårsoppsummering uten å ha vært innom det norske albumet jeg har spilt mest de siste to månedene – So here we go, men foreløpig aner jeg ikke hvor denne omtalen tar veien.

«The Oslo Album?» Dig Deeper består av Raymond Tungesvik på trommer, Jørgen Knutsen på bass, Øystein Braut på gitar, Lars Arne Lindland på gitar og Einar Laupang på vokal og gitar. Bandet ble stiftet i Bergen i 2010, og er på mange måter et Bergensband. Likefullt er frontmann Einar Kaupang bosatt på Røa i Oslo, og mange av låtene på «Easy Where The Days (Before I Met You)» er inspirert av Oslo og Oslos omegn. Albumet er innspilt i Oslo med Øyvind Røsrud bak spakene. Godt jobbet, perfekt lydbilde for mine ører!

Fengende! «Cool Wind» starter det hele. Einar befinner seg i skogen utenfor Oslo. Søker ly. Et herlig gitariff åpner ballet. Låten svever avsted. Refreng, vers setter standarden for albumet; fengende! Låten og albumet skal være inspirert av 90-talls indierock og 70-talls vestkystrock. Og Neil Young.

Rufsete og sofistikert. Svevende og hardtslående. Mange har nevnt Neil Youngs soniske referansealbum, «Ragged Glory» (1990) – ja, jeg har lest hva andre skriver. Og mange av låtene har et herlig styggvakre gitarer, noen ganger som på den rå «Paper Trail» overstyrte og med masse fuss som Neil Young og Crazy Horse på det beste. Men det er også mer sofistikert gitarer på mange av låtene, og gjerne samtidig med de rufsete. På «Doesn’t Make A Difference» nærmer vi oss Neils klassiker fra 1994, «Sleeps With Angels» og den lange, rene «Change Your Mind» der eller for den saks skyld «Welcome Back» fra fjorårets album fra Neil og hestene. Uansett må dette være av årets lekreste gitaralbum, utfluktene på gitar er ikke overdrevent lange, men har en fascinerende blanding av det kontrollerte og tøylesløse og det lette og tunge på én gang. «Easy Where The Days» har også noe Crazy Horse sjelden byr på: vakker koring! Hør den glimrende «The Albatross Basement Deluxe Lounge». Albatross er for øvrig navnet på baren der Einar Kaupang jobber.

Høydepunkt. Helt til slutt roer vi ned med den akustiske og nakne «That Wasn’t Saying Goodbye» der Louien bidrar med fantastisk vokal. Et verdig punktum på et høydepunkt i den norske platevåren 2022.

Fun fact: På fredag skrev jeg om den nye plata til Kristian Kaupang. Kristian Kaupang og Dig Deepers frontmann Einar Kaupang er slektninger.