Erlend Ropstad utvider stadig sitt univers

Erlend Ropstad – Gleden & Sorgen (album 2022)

«Om du var min bror
Og jeg vaska dine hender
Ble vannet farga av ditt blod
Du trenger ikke løpe lenger
Hundre år uten ro
Og fjellene har blitt vegger
De kan ikke flyttes av tro
Tro gjør så at senger brenner»

På fjorårets album fra Erlend Ropstad er det én låt som gjør sterkere inntrykk enn de øvrige. «En fin dag». En forsiktig melodi, forsiktig piano og sang. Kraftfullt budskap! Låten spiller på motsetningene mellom et trygt liv i Norge og den tilværelsen flyktningebarn opplever. På årets album «Gleden & Sorgen» har Ropstad igjen laget en slik låt, en låt som i all sin beskjedenhet får nakkehårene til å reise seg. Om den handler om Israel-/Palestina-konflikten, eller hvilken som helst annen konflikt i verden, er ikke så nøye for meg i denne sammenhengen. Ropstad tar med sin nydelige sang, piano og lette strykere konflikter ned og viser hvordan de påvirker enkeltskjebner. En sterk og empatisk låt!

Mer renskårne tekster, mer variert lydbilde enn tidligere?

Det var først med forrige albumutgivelse, «Da himmelen brant var alle hunder stille» (2021), at jeg følte jeg fikk tak på Erlend Ropstads musikk. Jeg hadde hørt på tidligere album, men de traff bare ikke meg. Jeg har derfor begrensete forutsetninger for å vurdere dette nye albumet opp mot eldre. Min opplevelse er likevel at tekstene er mer renskårne, mer poetiske, og for min del ikke lenger står i veien for musikken. Snarere tvert i mot, jeg stopper opp og koser meg med enkeltformuleringer. Samtidig som meningsinnholdet ikke bestandig er fremme i dagen, gir Ropstad som oftest nok holdepunkter til at man kan spinne videre selv.

Der Erlend Ropstad tidligere kunne bli monoton (tror jeg), skapes det nå dynamikk mellom rockere med ganske støyende gitarer og de vare balladene og låter midt imellom. Sammenliknet med sist, får nok likevel gitarene mindre plass, og helheten litt mindre rocka. Denne gangen bidrar synther til er mer atmosfærisk lydbilde på enkeltlåter. Variasjonen blir større også innad i låtene, noe også variasjonen i intensiteten i Ropstads engasjerte stemme bidrar til. Albumet er som de to foregående spilt inn i Nabolaget, sammen med medprodusent Roar Nilsen. De vet hva de driver med!

Referanser til kunstnere og Bibelen

Albumet startet med en rocker inspirert av Charles Bukowski, «Alt er overalt» og avsluttes med den roligere og mer atmosfæriske «Vincents brev». «Vincents brev» handler om dannelsesreisen som fulgte av å lese Vincent Van Goghs kjente brevveksling med broren Theo, oppdage Lou Reed og bli kjent med det som kanskje var en kjæreste.

Jeg liker på hver sin måte alle låtene på albumet, men må trekke fram «Heilt uten synd», en original låt med en tekst som vrir og vrenger på bibelsitater som at «Jeg er heilt uten synd//Jeg kan være med å kaste stein» og «Jeg er våken heilt til hanen galer igjen// Jeg er våken og løy for tredje gangen», etter først på finurlig vis ha antydet at «Jeg har hørt det er lov igjen å leve //Lov å la gråten stoppe latteren».

For meg fremstår «Gleden & Sorgen» omtrent like sterk som forgjengeren. Både tekster og melodier holder på interessen hele albumet gjennom og inviterer til gjentatt lytting. Blir neste album like bra, må jeg gjøre nye forsøk på resten av diskografien. Erlend Ropstads produksjon burde jeg nok ha bedre oversikt over. Men enn så lenge koser jeg meg med «Gleden & sorgen» enda en gang.