En egen verden

Robert Plant And Alison Krauss – Raise The Roof (album 2021)

Det føles naturstridig at det har gått hele 14 år siden Robert Plant og Alison Krauss ga ut albumet «Raising Sand». Når man hører rockvokalisten Robert Plant og bluegrassdronningen Allison Krauss sammen, tenker man at disse to hører sammen, at de alltid har gjort det. Kanskje er det like mye produsent T Bone Burnetts fortjeneste som disse vokalistenes. Laget han har satt sammen nå er til dels det samme som sist, til dels nytt. T Bone selv, stjernegitaristen Marc Ribot, David Hidalgo og Buddy Miller er blant musikerne som denne gangen bidrar til den unike stemningen disse samarbeidsprosjektene til Krauss og Plant har. I hovedsak gjør Plant og Krauss låter av andre artister. Noen er av nyere dato – den skitne Lucinda Williams’ bluesen «You Can’t Rule Me» er fra i fjor – andre nærmer seg 100 år.

På «Raising Sand» satte jeg versjonene av Gene Clarks låter «Polly Come Home» og «Through The Morning, Through The Night» et hakk over øvrige låter, og utrolig nok var det dette albumet som først fikk meg ordentlig oppmerksom på Tom Waits’ fantastiske «Trampled Rose» fra albunet «Real Gone», et album jeg allerede da hadde spilt mye. Joda, det var flere låter som varmer skikkelig på «Raising Sand; «Killing The Blues», «Sister Rosetta’ Gone Before Us» pluss, pluss.

På «Raising Sand» likte jeg kanskje aller best låtene der Krauss’ stemme lå lengst fremme i lydbildet. Det blir i tilfellet litt urettferdig for det er i skjæringspunktet mellom stemmene og i dynamikken som oppstår i sammensetningen av låtene som skaper mye av magien på albumene til duoen. Og på «Raise the Roof» faller det seg naturlig først å trekke frem en låt der Robert Plant sitter i førersetet: den 50 år gamle låten «Go Away My Love», skrevet av den britiske folkartisten Anne Briggs. Platas kanskje aller vakreste låt er 90 år gamle «Last Kind Words Blues» av den amerikanske countryartisten Geeshie Wiley, en låt nylig gjort av den fremadstormende artisten Rhiannon Giddens. Jeg må også trekke fram en flott versjon av «Going Where The Lonely Goes» av countryartisten Merle Haggard.

I det hele tatt er det en flott historietime Plant og Krauss gir oss på dette albumet, og vekslingen mellom britiske og amerikanske låter, mellom nyere og eldre låter kler prosjektet. Her får vi låter av Calexico, The Everly Brothers, Lucinda Williams og Bert Jansch uten at man nødvendigvis dveler så mye ved når låten er skrevet eller hvor den er skrevet. Kanskje var det enda flere høydepunkter på «Raising Sand», men kvaliteten på «Raise The Roof» er uansett så høy at den vil fortsette å glede oss i lang tid framover. Og om verden står til påske og pandemien tillater det, kan disse flotte artistene med mange av de samme musikerne oppleves i Norge til sommeren!