Legendariske No Nukes-konserter med Bruce Springsteen & The E Street Band

Bruce Springsteen & The E Street Band – The Legendary No Nukes Concerts (album/film – konsertopptak fra 1979, utgitt i 2021)

Musicians United for Safe Energy, eller MUSE, var en aktivistgruppe som ble grunnlagt i 1979 av Jackson Browne, Bonnie Raitt, Harvey Wasserman , John Hall og Graham Nash. Gruppen protesterte mot bruk av kjernekraft og ble dannet kort tid etter ulykken en ulykke i mars 1979. Kjernekraft ble da sett på som en trussel mot miljøet, men er i dag av mange sett på som en del av løsningen.

Nå foreligger halvannen time med opptak fra to konserter Bruce Springsteen & The E Street Band holdt i Madison Square Garden i 1979 til støtte for denne aksjonen. Konserten kan høres i flere formater; selv har jeg foreløpig klart meg med å leie filmen og strømme albumet. Når muligheten foreligger, foretrekker jeg klart å kunne se hva som skjedde, så her er nok film mitt foretrukne medium.

Og dette gjelder kanskje «No Nukes» mer enn noe annet. Vi har fått glimrende konsertopptak med Bruce Springsteen fra syttitallet før, og jeg vil på ingen påstå at dette er det beste; noen av låtene fremstår litt heseblesende. Men denne utgivelsen er kanskje morsomst, Bruce Springsteen og bandet er i strålende humør, tuller og tøyser, selv om de i perioder spiller som om det gjelder selve livet. Det er en fornøyelse å se hvordan Max Weinberg jobber bak trommene, og kjemien mellom Clarence Clemons og Bruce Springsteen er upåklagelig. Som vanlig er det et høydepunkt å høre saksofonsoloen til Clarence gli over i en munnspillsolo fra Bruce i «The Promised Land».

«The Promised Land» er ett av mange nøkkelspor på albumet «Darkness on The Edge og Town», og heldigvis får vi flere låter herfra. Det hele åpner med herlige «Prove It All Night», før en «Badlands» som kanskje er litt annerledes enn vi er vant til.

Selvfølgelig er det et høydepunkt å få servert «The River» i noe som må være urpremiere året før den ble utgitt. Men «Jungleland», en nokså rocka «Thunder Road», «Born To Run, og ikke minst «Rosalita» gjør seg ikke bort de heller. Jeg vet at mange setter pris på coverversjonene Bruce og bandet gjør mot slutten av utgivelsen. Som på de Bruce Springsteen-konsertene jeg har vært på, er nok ikke dette min favorittavdeling.

Men hør musikken, se filmen. Enda en gang kan vi rømme inn i Bruce Springsteens verden:

«Oh,someday, girl, I don't know when
We're gonna get to that place
Where we really wanna go and we'll walk in the sun
But 'til then, tramps like us
Baby, we were born to run»

Publisert av gubberock

Jeg er født i 1970. Jeg skriver om musikk som interesserer meg.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere liker dette: