Skjemt og alvor med Tønes

Tønes – Thilda Bøes legat (album 2021)

Da har dattera mi på 10 år og jeg funnet en ny låt. Ny og ny, den har vært ute noen uker. «Spleiselag/Waldorfsalat» med Tønes. Vi ler like mye hver gang: «Det e’ nogen som ikkje kan laga waldorfsalat, men så laga de det ligavel!». Så har vi sangen «Gensaren bag fram». Det er ikke bare at du har genseren du har bak fram pappa, du pleier også å ha klesplagg på vranga, sier dattera mi ti meg. Men som Tønes synger: «Det et et fritt land, fritt land». Så får jeg selvfølgelig passet mitt påskrevet i låten «Thilda Bøes legat». «Eg e for gammale». Men noen må utfordre systemet!

Jeg hadde ikke tenkt å skrive om Frank Tønnesens («Tønes») tiende album, Thilda Bøes Legat. «Men så gjorde e de ligavel». Joda, to-tre artige sanger, men dette blir vel kjedelig i lengden? Men jo mer jeg hører, jo morsommere blir det, alvorligere blir det, og jo finere blir melodiene.

Låtene er ikke bare morsomme tekster

Selvfølgelig er tekstene viktige, men de morsomste sangene har ikke tekster som fungerer på egenhånd. De er avhengig av Tønes’ særpregede vokal, Sokndalsdialekt, timing samt at det musikalske er på plass. Her skal trolig produsent Frode Strømstad (I Was a King) ha mye av æren. Plata er enkelt produsert, men den har likevel nok. Jeg har stor sans for Anne Lise Frøkedal nydelige piano. Men også forsiktige gitarer (de bråker bittelitt også), bass og trommer bidrar i fine doser og er helt nødvendig for at albumet skal fungere så godt.

Hør hvordan de leker med de allerede nevnte og tilsynelatende morsomste låtene «Gensaren bag fram», «Spleiselag» og «Thilda Bøs legat». Trommer, bass og gitarer som driver låtene, understreker poengene. «Det var noge de kalte for bli-kjent-kveld. Det var ulovelig å sidda med nogen du kjente fra før av. Bli kjent i raua, eg ekje interessert i å bli kjent med fleire» Men hva gjør disse låtene så morsomme? Kanskje er det en forstørrelse av sider ved oss selv vi kanskje kunne tenkt var annerledes, ikke nødvendigvis annerledes heller. Eller kanskje vi kjenner igjen naboen. Kanskje trangen til å blåse opp småting; er det så nøye om den genseren er bak fram, men kanskje like mye at noen druesteiner i salaten kan velte et stort lass.

Så hører jeg dattera synge med på «Sjokolade» fra etasjen over. Den låten skulle jeg forbigå i stillhet. Tønes plagierer her alle de dårlige sjokoladevitsene denne sjokoholikeren lirer av seg på facebook. Dårlig gjort. Neida.

Vare og vakre låter også

Kanskje er «Spleiselag/Waldorfsalat» låten jeg må plukke frem når året skal oppsummeres. Men kanskje er det likevel de vare «Glatte steina», «Denna dalen» og «Du er den rette», ja kanskje også «Fred» og «Skygga i taget», jeg vil sette mest pris på når latteren stilner etter de mer hysteriske låtene en gang ut på nyåret. Fortsatt er det «små ting som vinner over store». Men nå snakker vi blant annet om kjærlighet til kone, barn. Sette pris på tilværelsens små gleder. Vi er i samme landskap som på fjorårets plate fra Bill Fay der Fay blant annet synger «I Remain Here». Tønes skal heller ikke dra noe sted, han vil være der de møttes:

«E vil bare ver her
E vil ingen plass
E vil bare ver her
Kan du holde meg fast?»

Han opplever livet akkurat der det er. Og om tekstene er viktige: for noen melodier, krydret med litt småstøy på «Denna dalen» og et nydelig piano på «Du er den rette». Med mer! Det er flere fine sanger her som ligger et sted i mellom disse vare og de mer humoristiske. De fleste sangene her har da også anstrøk av begge deler. Plata kan gjerne høres med flere ører!