David Ritschard – Blåbärskungen (album 2021)

For to år siden ga David Ritschard ut albumet «Brobrännaren». Det fikk svært godt mottakelse. Jeg fikk aldri tak på det. Jeg sier ikke at det var dårlig, kanskje ga jeg det for lite tid, men med alle mulighetene som finnes, må man bare skjære gjennom og bestemme seg for at nok er nok. Etter å ha spilt årets plate flere ganger, tok jeg en tur tilbake til «Brobrännaren» igjen, bare for å bli overbevist om at jeg liker årets album mye bedre. Så da lar vi det bli med det!

David Ritschard har rukket å bli 32 år. Musikken beskrives som country med et snev av soul. Det er sikkert riktig. En herlig steelgitar ligger under på mange av låtene. Likevel; kanskje fordi låtene synges på svensk, går tankene mine også i retning av svenske storheter innen rock og visesang som for eksempel Stefan Sundström. Viktigere for meg enn hva «dyret» skal kalles, er at dette er ei veldig flott samling med 10 gode låter, som egentlig ikke høres ut som så mye annet. Stemmen er blid og låter litt smånaiv; skal han tas alvorlig, eller tuller han med oss? Litt samme følelsen jeg fikk da jeg hørte deLillos for første gang. Jeg er som regel ikke noen stor fan av blåsere, men hør så godt blåserne står til steelgitaren på på den fantastiske «Nyskrubbet badrum og køk». Jeg tror Ritschard har lært seg countryens triks, for å kunne bryte dem.

Tekstene er personlige, opplyser Ritschard. Selv om de ikke nødvendigvis handler om ham, handler de i det minste om mennesker eller hendelser han har observert. Det kan være om Sverige, gripende menneskeskjebner eller hverdagsskildringer, gjerne fra Stockholmsområdet. Skjemt og alvor går hånd i hånd. Jeg har ikke tenkt å bruke denne søndagsmorgen på å gjennomanalysere dem. Det overlater jeg denne gangen til lytteren.

«Vet hur det känns att sabba festen
Och jag vet en del om vin
Vet hur det känns att få på käften
Vet hur man kör en skurmaskin»

Låtene er til til dels skrevet av David Ritscard alene; på andre låter har han fått hjelp blant annet av Henric Hammarbäck. Den inderlige og litt pompøse skillingsvisa «Än det vågor» er en nydelig duett med Frida Hyvönen. Teksten er basert på klientelet som finns på «det ännu inte helt ombildade östra Södermalm».

Det føles unødvendig å peke på høydepunkter; de sitter tett. «Sockenplan Revisited» må imidlertid trekkes frem. Den har ei fløyte i sentrum og en lett rockende melodi som er så fengende at du tror den alltid har eksistert. Herlig! Så har du selvsagt «Sverigerocken», anektodisk og nesten selvmytologiserende svada om Sverige, for igjen å låne noen ord fra Ritschard.

«Minst dåliga nu» har igjen partier med en innsmigrende og fantastisk melodi. Igjen disse blåserne. «Jag vet at jag sårar…».

Helt til slutt en perfekt avslutning med «Sakta Ner». Joda, dette er nok country. Nydelig melodi og de trillende gitarene er helt storveis! «Trillende»? Har ikke annet ord jeg!

David Ritschards «Blåbärskungen» har allerede vært ute noen uker, så du har kanskje allerede rukket å høre det. Hvis ikke, anbefaler jeg deg å gi albumet noen runder. Også om forrige album ikke falt i smak. En liten musikalsk humørpille, dette! David Ritschard er for meg både er bærer av skillingsvise- og countrytradisjonen samtidig som han er noe helt utenom det vanlige.

(Rettelse 18. oktober.)