Vellykket gitarbasert pop-rock fra Trondheim!

Black Laymen –Something Pretty (album 2021)

Black Laymen utgir fredag 15. oktober sitt første album, «Something Pretty». «Something Pretty» er et album med melodier, gitarer og vokal som sender tankene mine i retning av The Byrds og R.E.M. Når jeg legger til at andre peker på The Beatles, Dum Dum Boys og The Waterboys, så har vi nevnt mange solide navn allerede. Men egen signatur er intakt! Musikken har et visst nostalgisk preg; jeg tas i hvert fall tilbake i tid. Flere av låtene får rockefoten til å gå, mens andre låter – eller deler av dem – inviterer inn i mer ettertenksomme rom.

Klassisk rockband?

Ståle Undall har laget låtene, synger og spiller gitarer. Med seg har han Tor Eilertsen på elektrisk gitar, Anne Gunn Gangstø på bass og vokal og Lars Hegdal på trommer. Pål Brekkås spiller på tangenter på noen låter. Bandmedlemmene har alle solid erfaring fra tidligere. Et klassisk rockband. Men med noen unntak framstår de ikke på dette albumet som et røft rockband, mer i poprockland. Det aner meg dog at konsertene kan fremstå røffere; kanskje holdes noen av låtene i tøyler på albumet? Pål Brekkås og Ståle Undall skal ha æren for å ha produsert albumet. Magnus Kofoed har mastret albumet.

De åtte låtene

Albumet består av åtte låter, hver på rundt fire minutter. Plata åpner med den fengende «Occupy My Mind». Fine temposkifter som bidrar til at lytteren holder lenge på interessen. Kanskje kunne man avsluttet låten litt tidligere? Uansett, en fin låt. Flott koring, som på flere av låtene på albumet! «Fix It» er en roligere og mer melankolsk låt. Bassen er mer fremtredende. En låt som tiltar i intensitet. Flotte partier underveis, og en låt som vokser ved gjentatt lytting.

I begynnelsen av «A Way Into Your Love» synger Ståle Undall litt som Steve Wynn på sitt mest dempede. Så gjør låten et taktskifte, og vi får et fengende refreng. Deretter vender vi tilbake til et litt mystisk stemningsleie. Fine vekslinger mellom vers, refreng og bro!

Midtsporet «Forever» bør kunne være en liten allsangfavoritt på konserter. Oppskriften er ikke så ulik den på «A Way Into Your Love» der refrenget er storslagent, men der jeg setter aller størst pris på den sære vokalen på versene! Låten stopper nesten helt, og når vi for lengst tror den er slutt restartes den. Den røffeste låten?

Anne Gunn Gangstø overtar vokalen på «Secret of You». Anne er kanskje Black Laymens svar på Carla Torgerson i The Walkabouts? I hvert fall sender denne litt dystre låten tankene mine i retning av noir-rocken til The Walkabouts. Og det er et udiskutabelt kompliment. «Secret Of You» er kanskje litt utypisk for albumet, men like fullt den låten jeg liker aller best. «Meltdown» er også en fin og litt trist historie. Jeg synes dog at låten går seg litt vill helt mot slutten, de siste 40 sekundene kunne den vært foruten.

Tittellåten, «Something Pretty», tar oss tilbake til den litt gladere popen, omtrent der vi startet med «Occupy My Mind», kanskje. Leserne av Gubberock vil kanskje ha oppdaget at jeg er svak for vekselsang mellom dame- og mannsstemmer, og på denne låten bytter Anne Gunn Gangstø og Ståle Undall på vokalen med stort hell. Albumet toner ned med den forsiktige og akustisk pregede «By My Side», en låt som er litt folkpreget og som minner litt om The Jayhawks da Mark Olson sang. Fin avslutning!

Solid album – flotte gitarer!

Et album der instrumentene begrenses til gitarer, trommer, bass, vokal og litt tangenter, indikerer kanskje en litt liten spennvidde i låtene på albumet. Ofte er imidlertid disse instrumentene mer enn nok, så også her. Jeg skriver at et par av låtene kunne vært avsluttet litt tidligere. Jeg vil imidlertid gi ros for at Black Laymen klarer å være økonomisk ved bruk av gitarene. Kanskje kunne jeg tålt enda flere og lengre instrumentalpartier. For her er det mye herlig vellyd jeg ikke får sjanse til å gå lei av!

Jeg har pekt på noen personlige favoritter, men andre vil finne sine favoritter. Noen diskusjoner med meg selv underveis til tross: Alt i alt et jevnt, solid og vellykket album.

Black Laymen har releasekonsert på Trykkeriet i Trondheim lørdag 16. oktober. Vinyl kan kjøpes på Big Dipper i Oslo samt Crispin Glover og All Good Clean Records i Trondheim.

Publisert av gubberock

Jeg er født i 1970. Jeg skriver om musikk som interesserer meg.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere liker dette: