Karin Wrights Gode Selskap – Lyse for oss (album 2021)
«Heiv en mynt i en ønskebrønn
Bad om at lykken måtte snu
og at livet ble lyst igjen
frelst fra mørkets gru»
Det nye albumprosjektet med musikk til Karin Wrights etterlatte tekster viser frem mørke og smerte, men kaster først og fremst lys over Karin Wrights minne.
Karin Wright var en norsk rock- og countryartist og tekstforfatter som utga fire soloalbum. Hun døde av kreft i 2019. Da hadde hun på forhånd plukket ut venner til å tonesette nye tekster. Arne Moslåtten – også aktuell med nye tekster for Hellbillies – oversatte de engelske tekstene til norsk.
På albumet bidrar en rekke av Norges fremste artister. Bandet, bestående av Espen Jørgensen og Dagfin Hjorth Hovind på gitar, Martin Caspersen på tangenter, Jørun Bøgeberg på bass og Cato Holmen på trommer, sørger for en helhetlig og i mine ører helt riktig produksjon for dette prosjektet. Nydelige gitarer, hør flotte «Solsøstre» sunget av Jan Dahlen! Sammen er vokalistene og bandet «Karin Wrights Gode selskap».
Jeg kjenner i begrenset grad til Karin Wright fra før, men ble likevel umiddelbart interessert i dette nye albumet. «Lyse over oss» er er selvstendig verk, og man trenger derfor heller ikke kjenne Karin Wright for å ha stort utbytte av det. Selv om jeg ikke vet sikkert hvem de sterke tekstene handler om, danner jeg meg likevel et bilde – rett eller galt – av hvem hun var, og kanskje også av hennes omgangskrets og familie.
De fleste tekstene på albumet er skrevet av Karin og flott oversatt av Arne Moslåtten. Det er imidlertid ett unntak: «Patti (håpet i ei låt)». Låten «Patti» er på mange måter min inngangsport til albumet og preger nok også min tolkning av de øvrige låtene: Patti» ble skrevet av Signe Marie Rustad for Karin Wright etter at Rustad hadde lest i magasinet No Depression om hvordan Patti Smith nærmest hadde blitt redningen for Karin Wright. Karin Wright ga i No Depression en sterk beskrivelse av hennes opplevelse av en Patti Smith-konsert i Oslo i 2006:
«I started crying and I just couldn’t stop. Tears were running down my cheeks as I watched Patti perform. It was like all the tension that I had been carrying through my life came out through my tears. I could see myself in that song and I was grateful that I was still around”
Karin Wright til No Depression
Og da føler jeg at jeg kjenner Karin Wright bedre. Kanskje har Karin Wright ved å skrive tekster på engelsk laget seg et beskyttende filter mellom seg selv og tekstene. Dette filteret har Moslåtten fjernet. Man kommer nærmere. Nærmere kjernen av de store, viktige tingene her i livet, om jeg kan tillate meg å være litt pompøs. Én artist som fremfor noen klarer å å komme til en slik kjerne – uten på noen måte å bli pompøs – er Tove Bøygard. Hennes album av året er for meg av årets aller beste (les om det her), og hun synger og har laget musikk til to av dette albumets foreløpige høydepunkter for meg. Toves stemme har et særpreg og en sterk tilstedeværelse som kler materialet godt. Hun og Karin har kanskje mye til felles? Jeg har en følelse av at Tove nesten kunne skrevet teksten til låten «Tiggerne rir» selv:
«Hvis drømmene var hester
ville tiggerne ri
som en flokk av stolte helter
på en reise rank og fri»
Toves særpreg bidrar til at låtene hun synger på her treffer meg nokså umiddelbart. Andre låter bruker jeg mer tid på. Den slentrende låten «Medmennesker» sunget av Bitten Forsudd peker på at vi også må være medmennesker for de som ikke er like priviligerte som de fleste av oss som bor i Norge. Bitten Forsudd synger også avslutningslåten «Lyse for oss», en låt om å finne trøst når personlige tragedier rammer. «Minnet om deg» sunget av Caroline Bonnet rører ved tilsvarende temaer. Her blir det motsetninger mellom den klare og det lette i vokalen, og den ettertenksomme teksten. Den drivende låten med den megetsigende tittelen «Jeg prøvde det er sant» med Johanna Demker på vokal må også nevnes spesielt.
Albumets røffeste låt er «De som er makta», sunget av Espen Jørgensen. Rått og brutalt av vokalist og band, perfekt tilpasset teksten. Og her er mer. To låter sunget av Malin Pettersen, den ene med tydelig countrysignatur. Produsent og bassist Jørun Bøgeberg synger selv på fine» Skygger i mørketida, sitert innledningsvis.
Albumet åpner med en telefoninnspilling med Karin Wright på sterke «Daudingvise», en tekst hun kan ha skrevet helt mot slutten av livet. Deretter kommer et kor med fem av bidragsyterne på albumet, før Tove Bøygard overtar, alt understreker at dette ikke er en samling solobidrag, men en enhet de alle er sammen om. Albumet har både umiddelbare låter og låter som sniker seg mer forsiktig inn under huden, så denne omtalen er mer skrevet under prosess hos meg enn som en ferdigtygd anmeldelse. Og akkurat det er en anbefaling i deg selv; ei plate som man ikke blir ferdig med etter et par lyttinger!
Ei plate der et solid band er limet i prosjektet. Melodier som vokser. Men ikke minst også et album der tekstene er mer sentrale enn vanlig: Store kontraster. Fortvilelse, død. Håp. Til slutt piano, litt bass og litt kor. Bitten Forsudds stemme:
«Hun taklet ikke presset
Mørket senket seg
Men minnet det vil lyse
Lyse for oss på livets vei»
Slik skrev Karin Wright. Trolig om en venn. Og lyse gjør også Karin gjennom dette prosjektet.
Gubberock 