Moro med Rossman!

Rossman – Akkurat passe ødelagt (album 2021)

Åpningen på Rossmans nye album, tittellåten, «Akkurat passe ødelagt», levner ingen tvil. Her mener man alvor, nei, her skal vi ha det gøy, selvfølgelig! Gitarer, orgel, trommer og enda mer. Det svinger av Rossman og hans orkester.

Det er ingen tvil om at blant de syv låtene på Rossmans nye album, «Akkurat Passe Ødelagt», er det de rocka låtene som faller aller mest i smak. Rossman har med seg et et band som på det beste får meg til å tenke på rocketoget som ruller når Bruce Springsteen og hans E Street Band er i form. Rossman står bak melodiene og de fiffige tekstene. Han spiller gitar, og trakterer munnspill omtrent som Gubberock-favoritt Elliott Murphy. Og heldigvis er han ikke redd for å bruke stemmen! Se hvem som spiller med ham nederst i saken!

Rossman er Aslak Rossehaug fra Karmøy og har vært aktiv musiker i mange år allerede. I 2020 fikk han for seg at han skulle holde konsert i alle Norges kommuner. Han kan nå 100 i løpet av 2021! Rossehaugs musikk må være laget for liveopptredener.

Den aller beste låten på albumet er «Kjæreste på Jæren». Morsom tekst og herlig melodi. Så får jeg forsøke å bære over med at de har laget en radioedit av låten som har fjernet albumets tøffeste minutt. Sett sånn! Men hør albumet, og du får dette drøye minuttet i alt sin energiske prakt. «Kjøæreste på Jæren» best? I skrivende stund faller jeg pladask for «Ingenting blir noensinne bedre». Fullt kjør med blåsere og det hele. Det spares ikke på virkemidler, men resultatet er uansett herlig øs.

På «Utilregnelige du» gir Kristian Frostad countryfølelse med sin steelgitar, låten tar oss i tillegg gjenmom et pop-og rocklandskap og er således litt sjangermessig ubestemmelig. «5 Fatale» er trolig platas svakeste låt, litt rotete melodi, i den grad den har melodi, men den er likevel småsjarmerende med noen morsomme partier.

Den ettertenksomme avslutningen «Kjære Gud» dveler ved Guds tilstedeværelse eller mangel på sådan. Tematisk litt som Erik Byes «Vårherres klinkekuler» og Randy Newmans «God’s Song (That’s Why I Love Mankind)», altså. Fint å roe ned helt til slutt.

Men ellers – moro dette! Alt i alt er dette ei bra plate, som har rukket å få sine runder. Og det blir flere!

Musikere:

Aslak Rossehaug – tekst, musikk, gitar, vokal, munnspill
Edvard Sundquist – gitar, mandolin
Auver Gaaren – piano, dobro
Mathias Steffensen – bass
Øystein Heide Aadland – orgel
Håvard Kværne Hansen – trommer, perkusjon

Idar Eliassen Pedersen – trompet
Sigurd Drågen – trombone
Kristoffer Dokka – saksofon

Kristian Frostad – pedal steel