Herlige ballader og noen fine rockere

Reigning Sound – A Little More Time With Reigning Sound (album 2021)

Jeg hadde store forventninger til det første albumet fra Reigning Sound på syv år. Det forrige, «Shattered», var en innertier. Og jeg innrømmer det, jeg hadde lest flere (over)begeistrede omtaler av «A Little More Time With Reigning Sound». Selv om albumet var en liten skuffelse, spilte jeg det mange ganger da det ble utgitt for vel én måned siden. Så la jeg det bort én uke eller to. Startet på nytt. Og så ble alt så meget bedre.

Memphisbaserte Cartwright (49) har de siste tretti årene vært en svært produktiv herremann innenfor musikken. Han har hatt en rekke prosjekter i ilden, ment kjent av dem er kanskje bandene The Oblivians og The Reigning Sound. Dette der det syvende albumet med The Reigning Sound, og det var altså syv år siden forrige album. Det skulle etter hvert vise seg at syv ble et lykketall for meg, også når det gjelder «A Little More Time With». Koronasituasjonen medførte at Cartwright vendte tilbake til medlemmene av bandet fra første tiår i dette årtusenet, borte er bandmedlemmene fra «Shattered». På «A Little More Time With» deltar foruten Cartwright på vokal og gitar, Jeremy Scott (bass), Alex Greene (keyboards) og Greg Roberson (slaginstrumenter) samt gjestemusikere på pedal steel, vokal og strykere.

Dette albumet skulle egentlig være Gubberocks rockealibi dette første halvåret i år. Det gikk ikke helt slik. Om du vil ha drivende rock, gjør Trond Andreassen & Valentourettes dette tøffere på årets album «Alt på en gang». Det er nemlig balladene med høy countryfaktor og litt soul som trekker dette albumet godt over gjennomsnittet. Det hele begynner lovende med flotte og spretne, men ikke direkte originale «Let’s Do It Again» og «A Little More Time» før det blir en aldri så liten nedtur, dog egentlig en litt tøff nedtur, med coveren av Chris Andrews’ «I Don’t Need That Kind Of Lovin’». De tre siste låtene på side 1 er reale oppturer. Balladen «I’ll Be Your Man» er med sine flotte strykere av platas aller sterkeste, «Oh Christine» ikke mye svakere. «Moving & Skaking» med pedal steel og det hele nærmer seg det fantastiske! Stemmen til Greg Cartwright kan på sitt beste høres ut som en slags mellomting mellom Ian Hunter og Lou Reed. Med masse sjel og likevel masse særpreg.

På side 2 er balladene «A Good Life» «On And On» klare høydepunktet, men det er flere fine ballader og (country)rockere og små partier med litt støyende gitarer på låter som for meg først åpenbarte seg etter mange lyttinger.

Cartwright forteller til Commercialappeal.com at albumet er fylt med håp. Når man ser verden som et dårlig sted, må man lete mer, lete etter det positive og nettopp håp. Eller som han synger til slutt på den smygende avslutningslåten «On And On»:

And if this world is all we know
With many highs and lows
We’ll still need love to carry on
And on an on
And on

Det er nok fortsatt slik at det høye nivået på «Shattered» er en liten fiende for dette albumet. En ny gjennomhøring på «Shattered» gjorde at jeg fikk flere av låtene derfra skjøv bort låtene fra «A Little More Time With Reigning Sound» fra pannebrasken. Midlertidig vil jeg tro, for enda har jeg ikke brydd meg mye om tekstene på albumet.

Oppstartsproblemer til tross – eller kanskje nettopp derfor – har bidratt til at «A Little More Time With Reigning Sound» er av de albumene jeg har spilt aller mest i første halvår av 2021.

Publisert av gubberock

Jeg er født i 1970. Jeg skriver om musikk som interesserer meg.

En tanke om “Herlige ballader og noen fine rockere

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere liker dette: