Godlåter med mening fra Bergen og Polen

Eide Olsen – Cross My Heart (album 2021)

Foto: Kay Berg.

Låten som åpner Eide Olsens nye album «Cross My Heart» er garantert å løfte humøret ditt. «Living A Dream» tar deg med på Eide Olsen og hans kones reiser etter at de giftet seg i Roma i 2017. En uanstrengt og fengslende låt med et slentrende jazzpiano fra Irek Wojtczak og bakgrunnsvokal fra Inger Lise Drabløs; to sentrale personer på dette prosjektet. Albumet er et musikalsk samarbeid mellom Asgeir Eide-Olsen og den anerkjente polske jazz-musikeren Irek Wojtczak. Drabløs stemme setter også et unikt preg på mange av låtene. Med «Living A Dream» var min interesse for dette prosjektet umiddelbart vakt. Senere på albumet får vi låten «Happy To Dance» som gir meg mye av den samme følelsen. Er det Thomas Haugland som setter en ekstra spiss på den låten med sine perkusjonslyder, tro?

Asgeir Eide-Olsen har en tidligere karriere som musiker i Bergen på 1990- og tidlig på 2000-tallet. Etter 15 år uten å skrive musikk, bidro skilsmisse og ny kjærlighet til at han fant fram gitaren og begynte å skrive låter. Så ble det studioinnspilling og plate. Tekstene på dette albumet tar opp viktige temaer om å bryte ut av et samliv, om å fungere sammen med de nærmeste, om å være far, og om å akspetere annerledeshet.

Musikerne som har bidratt på «Cross my Heart» er i all hovedsak norske og polske studiomusikere, mange med jazzbangrunn. Nevnte Inger Lise Drabløs samt Atle Engelstad (gitarer), Endre Warholm (trekkspill), Aksel Fjæra (bass) er eksempler på norske musikere som er viktig for helheten i dette norsk/polske samarbeidsprosjektet, i tillegg til en rekke dyktige musikere fra Polen. Innspillingene er delvis gjort i Gdansk i Polen og delvis i Bergen.

Om « Living In A Dream» var en perfekt åpning, er ikke låt nummer to, «Cross My Heart» stort snauere. Her har Inger Lise Drabløs vokalen. Det lekne pianoet ligger der fortsatt som en musikalsk bærebjelke. Et nytt høydepunkt! Albumet er variert, og det er ikke alle låtene som treffer med like godt. «Be That Man» er en slik låt. Den er imidlertid dyktig laget og utført med Eide Olsen på vokal og en flott blues-/soulgitar som sentralt instrument. En soulpreget låt, kanskje ikke så ulikt noe Dance With A Stranger kunne laget? I likhet med flere låter tar teksten opp et viktig tema. Her handler det om å godta, og kanskje også sette pris, på svakhetene og manglene hos våre nærmeste.

I god konkurranse med «Living A Dream», utroper jeg «Annabelle» til platas beste låt, den er utvilsomt platas skumleste. Jeg håper vi nå har forlatt Eide Olsens mer personlige betraktninger. Vi får nemlig nå en morderballade der Drabløs og Eide Olsen veksler på vokalen. Av instrumentene er det særlig fiolinen som bidrar til en slags østeuropeisk stemning og sender låten i en helt annen retning enn øvrige låter på albumet. Glimrende!

Jeg har nevnt tre – eller var det fire – høydepunkter. Selv om låtene så langt treffer meg i ulik grad, skjer det interessante saker hele veien. Hør Woitczak saksofon på «Simply Dad» og hans pianotoner mot slutten av låten! På andre låter kan det være en fløyte som fanger oppmerksomheten.

Albumets siste låt er en ny favoritt. «The Hate Still Burns», handler om at veien fra kjærlighet til har kan være kort, og at det lykkelige brudd, ofte er en illusjon. Låten sender meg litt i retning av den vakre stemningen «Sting» skapte på for eksempel albumet «Nothing Like The Sun». Igjen er piano og saksofon sentrale elementer som svever over bass, trommer og gitarer. Igjen en blanding av jazz og pop. Igjen en påminnelse om hvor godt stemmene til Asgeir Eide-Olsen og Inger Lise Drabløs står til hverandre. Musikkvideoene som følger albumet er regissert av Kjell Hammerø. Videoene underbygger låtene og bretter dem ut. Se lenke nederst for eksempel på dette når det gjelder denne låten!

«The hate Still Burns» er dermed en verdig avslutning på et album som har veldig mye å by på. Skal jeg pirke litt, spriker det kanskje litt mye, og det er et par låter som som nevnt ikke treffer meg like godt som de øvrige. Samtidig kan de være nettopp andres favoritter. Et veldig fint og gjennomarbeidet album dette!

Publisert av gubberock

Jeg er født i 1970. Jeg skriver om musikk som interesserer meg.

En tanke om “Godlåter med mening fra Bergen og Polen

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere liker dette: