Frank Tønnesen (Tønes): Vi kan ikke ta med oss alt dette hjem (Bok 2018)
Vi kjenner ham som Tønes. Da jeg omtalte hans forrige album, Thilda Bøs Legat, skrev jeg at det har flere fine sanger som ligger et sted mellom det vare og det mer humoristiske, og at de fleste sangene har et anstrøk av begge deler. Da
Frank Tønnesen, altså Tønes, debuterte skjønnlitteratur i 2018, fikk vi ikke det hysterisk morsomme som på «Spleiselag/Waldorfsalat», men mer det som ligger nettopp midt mellom det underfundig morsomme og det mer alvorlige.
For observasjonene i boka Vi kan ikke ta med oss alt dette hjem er morsomme. Vi kan kjenne oss igjen i en del av det de strever med i kystnære bygder på Sørvestlandet. I hvert fall har jeg opplevd mer enn en gang å trykke inn avtrekkeren på bensinpistolen en ekstra gang for å oppleve at bensintanken renner over og jeg i verste fall får en sprut i ansiktet. For eksempel.
Tittelen på boka henspeiler på det vi kan finne på å si til småbarn når vi er ute og leker. Men i boka møter vi voksne personer som tar med seg juletrær og servise fra hotell, uten at de egentlig trenger å stjele. Men det har bare blitt slik i tilværelser som preges av litt kjedsomhet og noen ganger utenforskap. Dermed får mindre problemer vokse seg store.
Boka består av småkapitler som veksler mellom de ulike karakterene og av og til møtes livene. Mange av personlighetene både misliker man litt og blir glad i på en gang. Kanskje er det stoff nok her til å spinne videre på enkelte av hovedpersonenes liv i en senere bokutgivelse?
Vi kan ikke ta med oss alt dette hjem er en småhumorisrisk bok med alvorlige undertoner. Den er herved anbefalt. Vel 320 lettleste sider klarer de fleste av oss.
Gubberock 