Corb Lund: El Viejo (album 2024)
Den kandiske folklegenden Ian Tyson døde 89 år gammel i 2022. Han var Corb Lunds mentor og venn. Corb Lund har skrevet tittellåten på sitt nye album, «El Viejo», spesielt for Ian Tyson, og dedisert hele albumet til ham. El Vjejo betyr noe slikt som ”den gamle“, inspirert av hva Tom Russell begynte å kalle Tyson, og det sier litt om hvem Ian Tyson var for Corb Lund og for Russell. Lund synger om at verden ikke lenger var slik Ian kjente den, og at Ian Tyson selv mente han var laget for tidligere tider; det var på tide å dra videre: ”I think he left us just in time“.
”Think I’ll go out to Alberta“. Corb Lund er en countryartist fra Alberta i Canada som har gitt ut plater i snart 30 år. Ham er én av disse uttalige artistene jeg har hørt om, men aldri sjekket ordentlig ut. Det var på høy tid. Han opererer i et landskap jeg umiddelbart kjenner meg hjemme i. En stor del av mitt musikalske hjerte ligger i country-/folkmusikk der den gode historien står i fokus. Musikken utfordrer meg kanskje ikke så voldsomt; dette er mer som å komme hjem. Og en helt naturlig overgang etter å ha hørt mye på Townes Van Zandt den siste uka. Og det synes som Townes og Corb har minst én interesse til felles; spill. Det kommer vi tilbake til.
Stuemusikk. El Viejo er spilt inn i stua til Lund uten elektriske instrumenter. Kun akustiske strengeinstrumenter og tromme. Det skaper en intim og nokså løssluppen stemning som kler disse sangene som trolig er inspirert av Corbs liv på veien og hans interesse for spill av ulike slag. Albumet begynner da også med den smått fantastiske «The Cardplayer» som drives fram av daskende trommer og historiefortelling av klasse. Hvordan er det å ha flaks et sted du er på gjennomreise og der du ikke vil rekke å tape slik du gjør i det lange løp: ”We’d have given it all back with interest and pleasure in the long run that would never come”.
Sangen med ordspillet «Was Fort Worth Worth it?»er mer av en lettvekter, men fenger likevel, og siden Townes Van Zandt stadig forfølger meg også i denne teksten; Forth Worth var Townes Van Zandts fødeby. I en sterk rekke av sanger synes jeg også den skumle «When The Game Get Hot» med sin svingende melodi og nydelige bass fortjener å nevnes spesielt. Joda, det handler om spill. «It Takes Practice» har en flott driv og punch. I «Insha’ Allaha» beveger canadieren seg mot texmex-musikk med arabiske innslag i tekst og talemåte. Herlig låt.
Alvor og humor. Jeg nevnte sammenfallende interesser med Townes Van Zandt. Albumet avsluttes «Old Familiar Drunken Feeling», en tittel som ikke er ulik tittelen på en sang av en av Townes venner; Mickey Newburys «Funny, Familiar, Forgotten Feelings», men som også handler om å blande alkohol med tabletter på jakt etter den ønskede rusen:
”So, in a desperate position, made the desperate decision that I’d handle this the cowboy way
Which is to pour enough whiskey on the problem till it catches on fire or it goes away“
Oppskriften anbefales ikke, og videoen til sangen antyder at Corb Lund kan være enig i det. Og ikke glem at Red Neck Rehab ikke er som en ferie på Betty Ford for å sitere en annen sang på plata.
El Viejo er et godt, gammeldags folkalbum. Gode melodier og historier, ofte med både musikalsk og lyrisk humor som krydder. Anbefales!
Gubberock 