Gubberock

Gubberock har hatt en hyggelig prat med Arnar Vågen og Syvert Feed i den norske gruppa Jake Ziah. Det ble særdeles spennende med utgangspunkt i en sterk, ny plate.

Jake Ziah slipper fredag 25. oktober det nye, flotte albumet Rising Tide. Gubberock var svært positiv til fjorårets album, The Mission Bell. Men Rising Tide kan fort vise seg å være enda bedre der det beveger seg i et melodiøst og slentrende landskap der du kan risikere å treffe folk som Tom Waits og vår egen OJ Stensland. Rising Tide anbefales på det varmeste!

Jake Ziah ble dannet tidlig i dette årtusenet av Arnar Vågen, Syvert Feed og Kristian Husby, og de lagde musikk innenfor americanaparaplyen. Etter en lang pause ga Arnar Vågen og Syvert Feed
ut et album som Feed Vågen i 2020. I 2023 kom The Mission Bell, et album som nok fortsatt hadde elementer av americana i seg, men også noen doser rock og pop.

I anledning plateslippet av Rising Tide har Gubberock tatt en prat med Arnar Vågen og Syvert Feed i Jake Ziah. Her får du høre om bakgrunnen for musikken deres, men også bruddstykker fra uortodokse oppvekster og politisk engasjement.

Gratulerer med ny plate! Den høres aldeles strålende ut. Kan dere si noe om hva som skiller årets plate fra fjorårets?

Takk for gode ord! Det varmer!

Anar: På forrige plate, The Mission Bell, var Nikolai Hængsle med og satte sitt umiskjennelige preg på mange av låtene. Han har en magisk evne til å låte som en egen naturkraft uavhengig av om han spiller med Big Bang, Elephant 9, Needlepoint eller oss. Du hører umiddelbart at det er ham, samtidig som han smelter inn i og endrer sammenhengen han spiller i. Melodisk teft og anslag! På The Mission Bell brukte vi også masse gamle trommemaskiner og båndekkoer i rytmeseksjonen, noe som satt sitt preg på den plata. På årets utgivelse, Rising Tide, er det Erland Dahlen som gjør denne jobben. Alle som kjenner spillet hans, vet hva det er snakk om. Alt han gjør er en liten komposisjon i seg selv med trommer, perk, bjeller, sag og diverse. Melodisk tromming med masse nerve!

Geir Sundstøl toppet rytmeseksjonen med jamaicabassing-fender precision skumbass med flate strenger- som det også kalles. Og så prøver Syvert og jeg å krydre etter beste evne på toppen.

Det låter utvilsomt spennende. Veldig spennende. Det er en sann fryd å lene seg tilbake og la seg suge inn i melodiene, i lydlandskapet. Hvordan jobbet dere med å skrive sangene, og hvordan var arbeidet i studio?

Syvert: Vi skriver låter hver for oss og famler oss fram til en form i fellesskap. Ingen av oss er veldig gode på den prosessen, for det å snakke seg gjennom alt og vurdere om den eller den låta skal med eller ikke, kan helt konkret være smertefullt. Vi prøver oss litt frem og føler på om låta sitter eller ikke. Om den kan lande og finne sin plass. Og så er vi litt glemske og kan gjerne glemme en låt helt bort, for så å komme på den igjen til neste album.

Titlene på låtene er også en mystisk greie for meg og de endrer seg stadig. Jeg begynner med en arbeidstittel som vi beholder lenge, og så bytter jeg plutselig tittel og dermed blir Arnar, og egentlig jeg også, forvirret når vi skriver settliste.

Fantastisk. Høres ut som mye kreativ skaperglede oppi det litt smertefulle. Geir Sundstøl har produsert plata. Hvordan er han å jobbe med?

Syvert: Geir er innehaver av Norges mest intime studio. Studio Intim, som han så fint har kalt det. Her har han en utrolig fin samling med alt som er av gamle analoge rytmebokser, synther, strengeinstrumenter fra alle verdenshjørner og en hel masse annet som er utrolig inspirerende å omgi seg med. Og han er ikke minst en nasjonalskatt som musiker. Geir er ikke en multiinstrumentalist, men snarere to dusin unike musikere i en kropp. Og på toppen av det hele er han plateprodusent og mikser.

Gubberock har omtalt noen plater Geir har produsert opp gjennom årene, og også sett ham på scenen. På scenen holder han seg gjerne litt i bakgrunnen, før han i korte eller litt glimt smeller til og viser at han kan være sjef om han vil.

Gubberock er interessert i tekster. Hva handler Jake Ziahs om denne gangen? Dere er begge politisk engasjerte?

Arnar: Mange, om ikke alle, låtene på denne plata bærer preg av tiden vi lever i. For min del var dette ikke et bevisst valg, men snarere noe som ganske raskt utkrystalliserte seg så fort ordene var festet på papiret. Smått dystopisk er det jo til tider, men det ligger alltid en liten kime til optimisme og håp et sted om en graver litt.

Syvert: Det politiske engasjement har fått en grusom vitamininnsprøytning det siste året. Palestinernes lidelser går det ikke an å overse, og jeg får ikke til å være stille. Absolutt ikke alle, men noen av låtene bærer disse elementene i seg. Det gir mening å forsøke å uttrykke noe rundt det i musikken. Men jeg er blant de heldige som har fått lov til å være med på noen konkrete, om enn symbolske, handlinger for å forsøke å nekte folk å glemme hva som foregår rett foran øynene våre. Jeg tror det hjelper. Litt.

Ja, det er urolige tider, med mange grusomheter rundt om i verden. Musikken er et lyspunkt for mange. Dere har begge en interessant bakgrunn. Kan dere fortelle litt om den, og hvordan musikken deres er inspirert av den?

Arnar: Jeg ble født i Etiopia på midten av 70-tallet en gang, ikke så lenge etter at Keiser Haile Selassie ble avsatt i et marxistisk statskupp ledet av Mengistu Haile Mariam. Etter kuppet ble mine foreldre tvunget til å reise til Kenya hvor jeg tilbrakte jeg store deler av oppveksten. Der smugrøykte jeg Sportsman- og Njotasigaretter bak utedoen med Kanda Bongo Man på radioen. Sigarettene har jeg lagt på hylla, men Kanda Bongo Man er stadig å høre. Om utedoen fortsatt er der, er vanskeligere å få på det rene. Misjonærbarn, noe som i seg selv er et selsomt fenomen…

En spesiell oppvekst, sikkert på både godt og vondt. Har dere én sang på det nye albumet dere er spesielt fornøyd med?

Syvert: Vi er jo generelt fornøyde med det vi har kokt i hop. Alle låtene har sine kvaliteter, synes vi. Men tekstlig betyr «Bona Fide Soul» veldig mye for meg. Litt fordi det er et samarbeid der Arnar la grunnlaget for 20 år siden med noen linjer som jeg aldri har greid å glemme. Til slutt ble det en låt. Det er som om det er selve opprinnelseshistorien til den mytiske Jake Ziah. Men den er også svært viktig for meg fordi den handler om noe som står meg veldig nært, de svakes kamp mot overmakten. For meg har dette blitt en tekst om palestinernes grusomme skjebne og deres livskraft som aldri vil overvinnes:

”Nothing ever changes and nothing ever will
But a pure bonafide soul
Is hard to kill”

Slikt gjør inntrykk. Har dere en sang som var spesielt vanskelig å spille inn?

Syvert: Vi spilte jo inn alt sammen på to dager. Da går det unna, og det er ingen tid til pauser og mye luring. Det gjelder å ha øvd, og man må ta avgjørelser med en gang og så gå videre. En spennende måte å jobbe på. Nevnte «Bona Fide Soul» var vanskelig å synge inn. Man skal helst ikke begynne å sippe av sin egen musikk, men tematikken er kanskje litt for nært innpå meg. Kanskje spesielt tatt i betraktning at grusomhetene som begås daglig mot palestinerne når nye ufattelige bunnløse dybder gang på gang. Og ingen med makt gjør noe. De skal vite at jeg holder dem personlig ansvarlige, hver og en, for at de lar dette skje. Historien skal dømme dem hardt.

Grusomt det som skjer med uskyldige sivile. Ble litt vanskelig å bevege seg videre i intervjuet herfra. Men vi prøver. Hva slags musikk inspirerer dere? Noen favorittartister og -plater i livet ditt og det siste året? Norske og utenlandske. Selv synes jeg å høre mer enn en anelse Tom Waits i vokal og musikk på noen av låtene.

Arnar: Tom Waits, etter at han møtte kona, er unektelig en uomgåelig skikkelse for alle som sysler i de krokene av musikken som vi gjør. Som nevnt over, er min oppvekst i Øst-Afrika også av formativ karakter. Her kunne en nevnt i fleng, men Kanda Bongo Man, Quim Manuel O Spirito Santo, Ry Cooder, Daniel Lanois, Circles Around the Sun, Marc Ribot & los Cubanos Postizos, Paul Simon samt Dylan og Cohen må nesten med på inspirasjons-spillelista for min del. Etter sigende var den russiske komponisten Prokofiev Nikita Krutsjovs favorittkomponist – Krutsjov var sovjetisk president under deler av den kalde krigen. Vi prøvde å få på det rene om Putin har en favorittkomponist, men uten hell. Vi endte dermed opp med å sitere Prokofievs “Løyntnant Fie” i instrumentalpartiet på låta «Tyrant’s Child». En idé vi forøvrig stjal ganske så uhemmet fra Sting, som gjorde omtrent det samme en gang på 80-tallet. Så her må jo inspirasjonen kunne sies å være nokså direkte.

Hva med andre kunstformer som litteratur?

Arnar: Jeg leser til enhver tid ett eller annet. Helst skjønnlitteratur, men gjerne også biografier og bøker om fluefiske. Er du bittelitt interessert i banjoens historie, kan jeg anbefale boken “Well of Souls” av K.R.Gaddy på det varmeste. Den bør du i grunnen lese om du ikke er interessert i banjo også. Skikkelig bra! “Cosmic Scholar- the life and times of Harry Smith” skrevet av John Szwed, er også å anbefale. Så er det sagt- hehe.

Takk for tips! Hvilke andre spørsmål ønsker dere å bli stilt, og hva er svaret? Svar gjerne med noen gode historier fra oppveksten!

Syvert: Du skulle spurt om hvor lenge man må kjøre en Opel Kadett uten olje for å få den til å knele helt. Det er mye lenger enn man skulle tro, lenge viser det seg. Du kunne også spurt om hvor langt man kan gå på natta med et bål i ei gryte i svarte granskauen før gryta smelter og man mister bålet ned på bakken og det blir mørkt. Det er ikke langt nok, viser det seg.

Her aner vi spennende historier som vi lar henge litt i lufta. Kanskje ber vi Syvert utdype neste gang! Hva er planene til Jake Ziah framover?

Arnar og Syvert: Nå er planen først å fremst få ut albumet. Så håper vi at noen liker den godt nok til at vi kan få noen spillejobber utover høsten og vinteren. Vi har et ganske kjekt opplegg der vi reiser rundt som duo, med en del geniale duppeditter og lure innretninger for å gjøre så mye ut av oss som mulig. Det første som skjer er 1. november på Støperiet i Tønsberg på en solidaritetskonsert for Palestina. Og vi koker nok i hop noen nye prosjekter utover vinteren. Det ligger blant annet an til et ganske spennende elektronikasamaarbeid i løpet av høsten. Du hører nok fra oss.

Tusen takk, Arnar og Syvert i Jake Ziah. Gratulerer igjen med ny plate. Jeg har nå spilt den to ganger på rad. Den vokser stadig, og jeg er helt sikker på at låter som «Falling Leaves», «Tyrant’s Child» og «I’m Impervious To Bullets» – for å nevne noen stykker – vil sende dette albumet høyt på lista over norske utgivelser. Albumet Rising Tide utgis fredag 25. oktober 2024.