Gubberock er klar med det han mener er årets beste album. Klikker du her? kan du lese om favoritter blant de utenlandske.
Det blir laget en uhorvelig stor mengde musikk i Norge, og jeg har som vanlig bare hørt en liten brøkdel. De siste par ukene har jeg hatt gjenhør med rundt 30 av dem, tatt fram regnearket og flyttet album opp og ned. Ikke verdens mest vitenskapelige – eller endog meningsfylte – syssel å sette opp slike lister, men gjenhørene var uansett meningsfylte. Kanskje får tilfeldighetene rå mer enn vanlig. Det er jevnt, og jeg rangerer bare opp til og med de 15 beste, de øvrige får en fin 16. plass.
Tre av årets vakreste album har jeg ikke tatt med, men hør gjerne de vakre EP-ene og/eller livealbumene fra Dag Vagle, Sweetheart og Silver Lining.
Spilleliste nederst i saken.
1. The Shallow Riverbanks: Broken Ballads
Den aller fineste låten på Østfold-bandet The Shallow Riverbanks debutplate Broken Ballads er morderballaden «A Grave Over Yonder» med en suggererende melodi, musikkfremføring og vokal som Nick Cave burde nikke anerkjennende til. Det er stemningen som er viktig, men hører du etter får du kanskje med deg uttrykksfull koring, tangenter, og skrudde lyder jeg ikke vet hvor kommer fra. Er det så nøye da – nydelig sang, av årets fineste! Men: Et jevnt og sterkt debutalbum som har noen topper som gjør at albumet skriker på gjentatt lytting. Helheten. Detaljene. Men alltid sangene. De gode refrengene som griper tak i deg og setter seg i pannebrasken, uten å kjede deg når du har hørt dem noen ganger.
2. Gone North: Another Place In The Sun
Det er virkelig på plass å mine om Gone Norths nye album! Hvor skal jeg begynne? Første låten «A Place In The Sun» er en drivende og fengende countrylåt der Martine Haugens flotte stemme virkelig får kjørt seg. Prøv å sitte stille til den låten der det svinger avsindig bra av bandet med en heftig rocka gitarsolo mot slutten. Slikt digger jeg, og det er et ord jeg ikke bruker så ofte. Avslutningslåten «Another Place In The Sun» er like bra, en roligere og aldeles nydelig – det ordet bruker jeg oftere – sang med flotte instrumentalpartier fra tangenter og steelgitarer.
3. Trine Harbak: Da æ va a skog
«Kunstig lys» er den sangen Trine Harbak forventer at mange skal hoppe over. Nei, nei, nei! Den skranglete låten i Tom Waits-land er rett og slett av de aller fineste sangene på Trine Harbaks debut-plate, Da æ va a skog. Det går jo ikke an å ikke like den. Den er til og med finere enn duetten Trine gjør med ett av sine store idoler, Stefan Sundstöm. Om Trine en dag skulle få lyst til å fylle et helt album med slike sanger, har hun min velsignelse. Men de er ikke helt borte de mer stillferdige sangene på albumet, heller. For å si det forsiktig. «Kunstig lys» er ei vise om barndom og lengsel. De tekstene er det flere av på dette albumet, et album som må vøre av de aller beste debutalbumene jeg har hørt i år, norske eller utenlandske.
4. Verdsmannen: Ver den som skin
”Dette har blitt et engasjerende rockalbum. Tekster og gitarer som river og sliter i deg. Gode melodier. Passe doser råskap ispedd litt varere ettertenksomhet. Et viktig bidrag mot apati og handlingslammelse og utvilsomt ei av de beste norske albumene jeg har hørt i år.“
5. Jørgen Nordeng: Kjærlighetsspråk
Jørgen Nordeng hørte på Lou Reed og Velvet Underground for noen år siden. Han ble inspirert, inspirert til å la musikken ta en ny retning. Singer-songwriter- sjangeren, inspirert av folk som Lou Reed, Neil Young, Joni Mitchell og Leonard Cohen og den dramatiske Nick Cave. Og Terje Nilsen. Jørgen har bodd mye av sitt liv i Bodø og kjente Terje Nilsen.
Ja, for Joddski eller Jørg-1 er Jørgen Nordeng, og Jørgen Nordeng er navnet han nå bruker når han gir ut plate i en låtskrivertradisjon som denne skribenten føler seg mer hjemme. Hva er det ikke å like? Ikke meget. Denne plata har mye. Mange ulike sanger, gode melodier, glitrende tekster. Mangeslungen produksjon. Mye å oppdage. Du hører at dette betyr noe, noe står på spill. Noen ganger tenker jeg på Jørgen som en slags nordnorsk Tom Waits.
6. Hallesby: All I Need Is A Master Plan
”…Og kanskje er det litt av kjernen i dette albumet. Ofte synes jeg det er en uting å beskrive alle låtene på et album, men nå følte jeg for å følge Hallesby hele veien og dele det med leseren og forhåpentligvis lytteren. De nokså fantastiske høydepunktene «High Up On These Mountains», «All The Way Given», «On The Outside», «Demons Everywhere», «Stone Cold Eyes» og «Absent Struck Of Love», ville ikke vært de samme i en sammenheng uten de litt svakere – ikke svake – låtene. Ten Cold Days er bra. I Need A MasterPlan er et par hakk bedre! Minst. Takk for at slike som Thor-Martin Hallesby finnes.“
7. Geir Sundstøl: Sakte film
Det er utfordrende å skrive om instrumental-musikk der jeg i liten grad kan gjemme meg bak ordene. Enda mer krevende må det være å skulle bevege og engasjere når eventuelle budskap og tanker bak musikken i liten grad tydeliggjøres gjennom tekster. Men det er også noe frigjørende over å bare bli med inn i lydlandskapene, la tankene fly til det stedet du tror Geir Sundstøl og musikerne hans har vært når de har laget denne musikken, eller mer sannsynlig til et helt annet sted. Dette er musikk som berører der ord ikke slipper til eller gir mening.
8. Kristian Kaupang: Siste sjanse
Først må jeg langt inn i kjøkkenskapet. Vi har fått flere nye, forskjellige kaffekopper. Jeg synes det er noe fint med kaffekopper. Du har kanskje ikke tenkt på det, men det visuelle uttrykket, materialet koppen er laget av, hvor slitt den er, alt dette setter sitt preg på kaffen. Jeg har de siste ukene opplevd kaffe litt forskjellig avhengig av hvilken kopp jeg drikker av. Én av koppene er faktisk identisk med de som er anskaffet på jobben. Den kan jeg jo ikke finne fram nå. Jeg skal jo ikke regne på kommuneøkonomi. Nei, jeg finner fram en eldre, en som har stått meg bi mang en helgemorgen når jeg skriver om musikk. Det er en blå kopp med en form som det er deilig å ta hendene rundt.
Hva har dette har med Siste sjanse å gjøre? Les her!
9. Rebekka Lundstrøm: Accidentally Happy
”Accidentally Happy er rett og slett et imponerende album. Du får ikke stort bedre norske countryalbum i år enn dette. Om det er like bra som eller bedre enn forgjengerne, ønsker jeg ikke å felle en dom over. Jeg har ikke gravd meg like langt ned i det enda, og jeg tror heller ikke jeg skal gjøre det. Da er det også lettere å vende tilbake til det. Kanskje har albumet åpnet noen nye musikalske dører slik at vi møter en enda mer rocka Rebekka ved neste korsvei. En spennende tanke!“
10. Trond Granlund: Livet er så mye og Granlunds blues
Trond Geanlund bare måtte med på lista over de ti beste. To flotte album, konsert og en «hjemme hos-reportasje».
”Trond Granlund Band tar seg god tid når de framfører sangene. Fem, seks og syv minutter. Det tåler vi når sangene er så gode, og fremføringene tilfører sangene så mye som her. Stein Ove Bergs «Manda morra blues» passer inn i dette selskapet. En tilsynelatende koselig sang i Stein Ove Bergs nær perfekte fremførelse. Trond Granlund ville få frem det triste i sangen. En dag er det verre ikke å skulle stå opp klokka fire for å reise på jobb, enn faktisk å måtte stå opp. Livet mister mening. Det er vel unødvendig å skrive at jeg liker versjonen til Trond Granlund Band, en versjon som kaster lys over en viktig side av sangen.“
11. The Good Old Days: There Is Hope On The Other Side Of The Grey Clouds
Denne skulle sannsynligvis vært høyere:
Husker du The Walkabouts? En slags rock-noir eller mørk americana om du vil, der Chris Eckmans spøkelsesaktige vokal gikk opp i en høyere enhet når den var i tospann med Carla Torgerson. Bandet The Good Old Days Tønsberg har mye til felles med The Walkabouts, men har også egen identitet…Det er helt unødvendig å trekke fram enkeltlåter. Du har tid til å nyte dem alle sammen flere ganger. Balsam for sjelen. Tekstene handler blant om å gå gjennom tunge stunder, men også om å finne veien ut av mørket. De kan handle om ham selv, eller om andre. Under dette ligger en oppfordring om å se og bli sett!“
12. Erik Lukashaugen: Bumerke
”Noe av det fineste man kan skrive om en norsk artist er at vedkommende er visesanger. Ordet rommer mye. Vi snakker musikk med norske røtter, gode tekster og melodien i sentrum. Ikke noe overdrevent fiksfakseri. Erik Lukashaugen er visesanger. Når du setter på hans nye album Bumerke, hører du med en gang at det er Erik. Sangen «Heme i Trysil» høres akkurat ut som Erik skal høres ut…Det høres enkelt ut, men detaljrikdommen gjør dette til et album man kan og bør lytte til igjen og igjen. Dette er et bumerke“.
13. Haugland: Og snart kommer morgendagen
”For to år siden utga Tor Johan Haugland sitt debutalbum som norskspråklig soloartist, På vei. Albumet ble omtalt av Gubberock – mye fint, der «Kaffen fra i går» framstår som det største høydepunktet. Når Haugland nå utgir sitt andre album, er det en glede å kunne skrive at dette er enda bedre“
14. Haakon Ellingsen: Why Act As Love Doesn’t Exist
Kona er kjørt til jobb, kaffen er satt på, og jeg tror det er fyr på peisen, omtrent. Da er det tid for besøk til Haakon Ellingsens pop-verksted, et lunt og hyggelig sted jeg har besøkt noen ganger de siste årene. Her tryller veteranen Haakon fram den ene melodien finere enn andre med musikk inspirert av band og folk som Beach Boys, Ron Sexsmith, The Beatles og mange andre.«Guess I’m Happy Now» kan fort bli et nytt munnhell her i gården. Er du ikke i bedre humør når sistelåten «Lullaby For My Butterfly» toner ut, er det ikke Haakons skyld. Nydelig!
15. John Ross: Album 5
”Tore Ragnar Sollien fortjener å nå ut til flere. Som en ung Bob Dylan har han mye på hjertet som bare må ut. Jeg nevnte det også sist: Om målet er å nå et stort publikum, trenges det kanskje litt mer spissing av materialet, tålmodighet og profesjonalisering i markedsføringen. Men for det jeg vet har ikke Sollien et slikt mål, eller har i hvert fall ikke hastverk med å nå det. Så kan vi lyttere bare føle oss velsignet med å få ta del i denne overfloden av sanger som Sollien for tiden er i stand til å gi oss.“
16. Eigil Berg: Bokhyllest – Prosa og sang i skjønn(litterær)forening
16. Eide Olsen: Med hjertet på rett plass
16. Vetle Nærø: All Moments Must Pass
16. Olav Larsen & The Alabama Rodeo Stars: Stream Of Consciousness Vol. 2
16. Henning Kvitnes: Sanger i havn
16. Oakland Rain – Twin Flames Part I: The Evergreen
16. Country Heroes – A Place To Part
16. Johnny Hide: People Are Beautiful
16. El Cartel: Fronteras
16. Licking The Moose: Songs From The Valley Of The Nearly Dead
16. Daniela Reyes: La meg bli ditt gjemmested
16. Palle Wagnberg: Visor, ballader och lite skoj
16. Lawrence Scott Weiby: Gnosis
16. Tønes: I år gjør me det heilt enkelt
”Ja, tenk om Jesus hadde blitt fydde ude på Jæren… ja sjølv om Jesus ikkje scora alle de målan, hadde det nesten vore like stort som Erling Braut Haaland“. Jesus på Jæren er kanskje den aller morsomste sangen på Tønes sitt nye album med alle sine finurlige rim.
Hører humor hjemme i musikk, spurte Frank Zappa ei gang. Ja, tenker jeg, når jeg hører Tønes’ nye album «I år gjør me det heilt enkelt». Ja, det handler selvfølgelig om jula og juleforberedelser. Her har han samlet noen av sine revyviser, mens det er en flunkende ny og alvorlig sang med tekst av Ingvar Hovland, Hovland som er en stødig tekstleverandør til mange norske artister om dagen.
Jeg kom seint til festen, Tønes har holdt på ei stund. Joda, jeg har hatt «Genseren bag fram» og «Waldorfsalat» er hysterisk morsomme. Tønes har en snill humor, som likevel kan treffe meg og mange andre knallhardt. Jeg vil tro noen og enhver kan kjenne seg igjen i diskusjoner om hvordan og med hvem jula skal feires. Og hvem skal man egentlig kjøpe gaver til?
Vi slutter med gaver når de er konfirmert. Men så var det én som plutselig ikke skulle konfirmere seg…
Er du hundeeier, har Tønes en sang til deg også. Og kanskje kjenner du deg igjen i sangen om juletreet: «Ville du hatt et sånt et tre i stua?»
Spilleliste
https://tidal.com/playlist/a060c3b3-b2cc-4c41-b98d-a9c1257a75d5
Gubberock 