Anders Bjørnvold: Åra sliper deg ned (album 2026)
Det er ikke noe storslått og pretensiøst over albumet Åra sliper deg ned med Anders Bjørnvold. Man tar ikke på seg finstasen når man hører denne musikken. Den møter deg der du er. Her får du interessante tekster, gode melodier og fin musikk. Historiene er dels til å humre av, dels til å få gåsehud av og dels til å nikke gjennkjennende til. Og noen ganger alt på en gang.
Mange jern i ilden. Anders Bjørnvold platedebuterte i 2013, og ga ut sin andre og hittil siste fullengder i 2015. Albumet fra 2015, Drug natt, tok jeg på ved en feiltakelse første gang jeg skulle høre Anders på Tidal, og jeg likte godt det jeg hørte. Men etter 2015 gikk tiden. Jobb som tømrer, barn og gårdsdrift gjorde at det ble lite tid til musikk før Anders brakk ankelen og ble sykmeldt. I 2024 kom det en ny EP, og nå står vi her med et flunkende nytt album. Skal vi tro albumtittelen Åra sliper deg ned, er Anders i et rolig og raust hjørne uten så skarpe kanter? Eller er det noe annet Anders vil fortelle i den ordsmarte og innholdsrike tittellåten:
”Han vokste opp
i ganske kjipe kår
Sine arr ga mora som gaver
mens faren slikka egne sår“
Mange musikere skaper et rikt lydbilde. Albumet er produsert av Anders sammen med Ørnulf Snortheim som også bidrar på bass og gitar. Sangene har Anders skrevet selv, og også han spiller på ulike gitarer i tillegg til banjo og munnspill. Børre Flyen spiller på slaginstrumenter, Micah Hulscher på tangenter, Jon Estes på nass, pedal steel og orgel og Johanne Koppersund og Kurt Amundsen på kor. Mange gode bidragsytere som du skjønner, og når jeg har nevnt både dem og instrumentene, skjønner du kanskje mer av hvordan dette låter. Variert, litt country, litt viser og litt heartland-rock. Dette er også de ingrediensene som skal til for at vi i Gubberock – vel, jeg – lettest får fram smilet og godfølelsen.
Innlandet er også en tilstand. Musikken er spilt inn i Hamar, og musikken på albumet har slektskap til andre fra Innlandet som Roy Lønhøiden og Levi Henriksen. Når Anders synger «Sverige fra en bil», er det fort gjort å tenke på Levis nye album av året, Sverige, og mine egne barndomsminner med en mor oppvokst tett på svenskegrensa. For meg er Sverige i bil Ørebro og Årjäng først og fremst.
Stort sett bare høydepunkter. Elleve sanger, førti minutter, vanskelig å peke på høydepunkter. Neida, ingen bunnpunkter, her er det bare så mye bra, og jeg har ingen ambisjoner om å gå gjennom alle sangene. Men jeg må nesten få begynne med begynnelsen, og begynnelsen det er «Hvem er det nå»? Ambulansen kjører rolig, hvem er død. Og Anders spekulerer nokså humoristisk og livlig i både melodi og tekst over et alvorlig tema. Og mer død blir det senere i «Beste i blant oss». I den minst like fine låten, er det et alvor med tapet av en venn som gikk seg vill, og som ingen klarte – eller prøvde nok – å få på rett kjøl igjen:
”Ja, for livet kan bedra
Glasset var halvfullt
gikk så i knas
Jeg ble kvalm da de bar deg bort
Kunne blitt den beste i blant oss“
Når jeg skriver at Anders har skrevet alle sangene selv, er det en sannhet med én modifikasjon. Teksten til «Ensom» er skrevet av Hans Børli, og Anders går dermed en annen innlandsartist, Erik Lukashaugen, litt i næringa. Nydelig melodi, der et fint gitartema – som minner meg om det på Lillebjørns «Aleksander Kiellands plass» – og et fint piano setter litt ekstra spiss på sangen. Jeg føler veldig for å nevne to sanger til, før jeg gir meg, og da gjør jeg det. Sanger om å ha noen ved sin side eller noen som har gått foran. Hør «Mitt hjørne» – utrolig fin tekst – og «I ly av deg». Og da holdt jeg på å glemme duetten med Johanne Kippersund, «Anger» og den sterke «Øret mot skinna». Hør, og finn selv ut hva sangene handler om for deg.
Sterkt anbefalt. En god fem av seks!
